I lang tid har det vært skrevet om 4 politikere fra Tønsberg som kjøpte bolig i et kompleks som opprinnelig var beregnet for unge boligsøkere med begrenset økonomisk evne. Efter at fristen for kjøp gikk ut ble de usolgte leilighetene lagt ut for ordinært salg til listepris og kjøpt av blant annet politikere i Tønsberg. De er da også vanlige innbyggere med rett til å handle i et åpent marked. De ble kjøpt i et åpent fritt boligmarked til forlangt pris. Samtlige av de 4 politikerne er oppegående, samfunnsorienterte mennesker. De holder seg oppdaterte på det meste, og dette ble brukt mot dem. En av de 4 var byens tidligere ordfører og om ham er det brukt mye trykksverte. At han kjøpte leiligheten til bruk for sin datter som selv ikke hadde mulighet for å få lån på den tiden har det ikke vært noe interesse å skrive eller mene noe om.

 

Ingen syntes å være interessert i at kommunen droppet St. Olav prosjektet når de valgte å bygge Gauterød i stedet. Ingen syntes å ha fått med seg at Tønsberg Bystyret vedtok enstemmig i 2004 å droppe utbyggingsavtalen med BBL og St. Olav. Ingen bryr seg om at kommunen ikke ville subsidiere leilighetene og faktisk tjente gode penger på eiendomshandelen.

 

Saken ble tatt opp i kontrollkomiteen, der lederen raskt gikk ut og tok standpunkt. Han ble på demokratisk vis, på grunn av denne forhåndsdømmingen, men mot eget ønske, erklært innhabil. Her kom de første signalene på at dette ikke dreide seg om ulovligheter, etikk eller moral, men om politikk. Her ble det forsøkt å gi et inntrykk av at FrP ordføreren hadde uærlige hensikter. At 3 andre politikere fra henholdsvis Høyre og 2 fra AP gikk med i dragsuget spiller ingen rolle. Kan man ta en ordfører fra FrP så ofres gjerne noen av sine egne. Det er snart valg.

 

Bystyret besluttet enstemmig å engasjere KPMG til å granske saken. Efter en grundig gransking blir samtlige 4 frifunnet fra enhver ulovlig handling i saken.

 

Kontrollutvalget fant det vanskelig å svelge en slik frifinnelse, og dreide saken over på egen oppfatning av etikk og moral. De fant ut av handlingen med å kjøpe en bolig i et åpent marked var etisk kritikkverdig til tross for at de selv hadde gransket om kommunens etiske reglement var brutt og kommet til at det var den ikke.

 

Når denne nyheten kom på markedet, så kastet de lokale politikerne seg over de 4 og krever at saken måtte få efterspill ved at kontrollutvalgets dom skal forsterkes i bystyret. En ønsket også å oversende det hele til kommunens etikkutvalg. De øvrige var enige i utvalgets konklusjon. De trodde at dette var vel den mest korrekte politiske beslutningen så kort tid før et valg.

 

Menneskene bak boligkjøpene og den påkjenningen de påføres, og dette gjelder i særdeleshet Per Arne Olsen, spiller ingen rolle. Om han og de andre og deres familier påføres lidelser, utsettes for en ren mobbing, har ingen betydning, bare man selv tror man oppnår en politisk gevinst ved å delta i et hylekor isenesatt av en lokalavis som forsøker å opptre som en internasjonal tabloidavis.

 

Når et lovlig boligkjøp omgjøres til envalgkampsak, så stiller vi oss undrende til hva politikk er. Er det en kamp om makt uten tanke på middel for å oppnå makten, eller hva? Slik det fortoner seg i denne saken så er makten i seg selv blitt så viktig at ethvert middel tas i bruk. Selv når profesjonelle selskap blankt frifinner de 4 for enhver ulovlig handling skrus nøkkelen rundt og man tar frem egen oppfatning av etikk og moralbegrepet.

 

Tenk litt på de som er ofre i denne maktkampen. Er politisk makt og medieomtale så viktig i et lokalsamfunn, at man er villige til å ofre alt.