Tidspunkt for ferdigstillelse og presentasjon er neppe tilfeldig. Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen fremstår som et offentlig finansiert valgkampdokument. Samtidig gir fremleggelse grunn til refleksjon over bruken av ”forlik” og ”reform” som politiske våpen.

Pensjonsforliket

I mars 2007 inngikk regjeringspartiene og H, KrF og V forlik om pensjonsreformen. Begrunnelsen i politisk ”nytale” var behovet for å få på plass et ”sosialt og bærekraftig” pensjonssystem for fremtiden. For folk flest betyr dette at partiene bak forliket er blitt enige om hvordan de kan redusere statens pensjonskostnader. Besparelse for staten betyr redusert ytelse for innbyggerne.

Økonomer har pekt på at Norge ikke har behov for å bruke sparekniv på det nasjonale pensjonssystem. Forliket fremstår derfor som totalt unødvendig; da blir kutt i fremtidige pensjoner enda mer urimelig og enda mer provoserende.

Klimaforliket.

I januar 2008 inngikk alle partiene på Stortinget med unntak av FrP et ”Klimaforlik”. I politisk nytale omtalt som ”enighet om nasjonal klimadugnad” for å redusere Norges CO2-utslipp. Klimaskeptikerne er både blitt flere og tydeligere men omtales som ”klimabøller” av de som blindt tror på FNs klimapanel IPCC. En av skeptikerne er professor Ole Henrik Ellestad, tidligere direktør i Norges forskningsråd som til Dagbladet 2.6.2009 bl.a. sier at IPCC har gitt avkall på vitenskapelige spilleregler og driver politikk. Partiene bak det norske klimaforliket stempler andre politiske syn som ”uansvarlige.” I forkant av Københavnkonferansen om klima senere i 2009 kommer det nå nye klimaskremsler. Men utfordringen er ikke klimasvingninger men derimot en panisk og overivrig klimapolitikk.

Forvaltningsreformen.

På slutten av Stortingsperioden fattet flertallet - alle unntatt FrP og H – vedtak om å overføre 17.150 km riksveier og 78 riksveiferjesamband til landets 19 fylker. Begrunnelsen er at fylkene får bedre styring på regional utvikling. Sannheten er at nedklassifiseringen av riksveier er resten av Regionsreformen; et ønske om å erstatte dagens 19 fylker med noen få store regioner. Innbyggerne kan glede seg over at Regionsreformen strandet men gremme seg over at riksveinettet blir et politisk plaster på såret for skuffede fylkespolitikere på jakt etter nye oppgaver. Vedlikeholdsetterslepet på de overførte veiene er på hele 12 mrd.kr. Stortingsflertallet har gjennom egen overføringslov fritatt staten fra å sørge for overføring i god stand. I stedet kan det nå bli ”nasjonale føringer” for å sikre at fylkene gjør den jobben staten selv ikke har brydd seg med å gjøre. Dette omtales som en ”reform” – for veibrukerne fremstår det som statlig ansvarsfraskrivelse.

Samhandlingsreformen

Et viktig løfte i Regjeringens Soria-Moriaerklæring var redusert pasientkø og bedre sykehusøkonomi. Resultatet er stikk motsatt; større pasientkø ved landets sykehus og en svekket sykehusøkonomi.

Det politiske ”grepet” er da ”reform.” Det er ikke så lenge siden det ble gjennomført en sykehusreform. Staten overtok ansvaret for sykehusene. Denne reformen ikke fullfinansiert. Manglende levering av gode sykehustjenester tildekkes nå av en ”reform” som ifølge Regjeringen skal friskmelde helse-Norge i årene etter 2011.

Bedre sykehusøkonomi, økt betaling for hver pasient som behandles og samarbeid med private sykehus med ledig kapasitet kan gi pasientene bedre tilbud alt i dag. Pasientene har ikke tid til å vente på nye eksperimenter- med riktig politikk trenger de ingen reform.

Politiske triks.

Velgerne bør stille kritiske spørsmål når politiske ideer og tiltak lanseres som forlik og reform. Velgerne bør spørre seg om ikke forlik er et politisk triks for legitimering av eget syn som eneste riktige. Velgerne bør kritisk vurdere om begrunnelse for reform er et ønske om å tildekke mangler ved egen politikk.  Gode løsninger på viktige politiske utfordringer er først og fremst kjennetegnet ved at de kan virke effektivt på faktiske problemer og utfordringer. Velgerne bør etterspørre godt dokumenterte begrunnelser når  ”forlikstrikset” og ”reformtrikset” brukes. Velgernes utfordring i høstens valg er å unngå politiske triks og velge politikk som er nødvendig for å løse faktiske problemer og som faktisk også kan gjøre det.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP