Selvfølgelig så kan man argumentere med at alt henger sammen med alt, og det er sannhet i en slik påstand. Det er også slik at man selvsagt kan ha både to og tre saker på dagsorden samtidig. Men det er greit å ha noe å prioritere ut i fra. Noe som er retningsgivende for hvor man skal bruke de største ressursene og legge inn det største trykket.
Også regjeringen prioriterer, men dette vil de snakke lite om. Og hvis vi ser på hva den norske regjeringen anser som viktig så er det vanskelig å finne en virkelig prioritering.
Også vi som FrP politikere blir dratt i mange retninger. Ikke minst fordi det i Norge er et stort engasjement for nær sagt hele kloden og alle problemstillinger som tenkes kan.
Jeg vil påstå at jeg er blitt bedre til å prioritere de senere år og jeg bruker nå mest tid på spørsmål relatert til norsk næringslivs betingelser, slik som handel. Jeg bruker mye tid med nordiske kolleger og russiske. Nordområdene er et tema som opptar meg mye. Tematisk er det handel og energi som får mest oppmerksomhet. Men også spørsmål som Iran og Afghanistan tar mye oppmerksomhet.
Men på en normal dag utfordres man på forskjellige spørsmål som Honduras, Nord-Korea, Vest-Sahara for å nevne noe aktuelt. Utfordringen er å gjøre det på en skikkelig og seriøs måte, men allikevel være klar på at som norsk utenriskpolitiker så kan jeg gjøre størst forskjell i mitt nærområde.
Men for å forstå de krefter som utfordrer oss på energi og handel og sikkerhet, så må jeg også bruke tid på å forstå f.eks. hva som skjer i Kina og deres nærområde eller hva som skjer med olje og gassutvinning rundt Det Kaspiske Hav eller hvordan det går i den arabiske verden.
Det er derfor ikke mulig å isolere noe helt fra det man jobber med, men heller å klare å se om det er relevant for det som er viktigst i norsk utenrikspolitikk.