Grønne eksperter.  Dette får betydning, for om litt over ett år, setter verden seg nen i København for å forhandle frem oppfølgertraktaten til den misslykkede Kyoto-protokollen. Når folk mister jobb og inntekt, synes umiddelbart økonomisk hjelp viktigere enn temperatursvingninger hundre år frem i tiden. - Mange grønne eksperter begynner imidlertid å si at finanskrisen bare forsterker behovet for handling i klimaforandringene. De oppfordrer USAs nyvalgte president Barak Obama til å følge opp en "grønn revolusjon" med store investeringer i fornybar energi, begrunnet med at dette kan skape millioner av nye "grønnsnipp" jobber og åpne enorme nye markeder. Slike holdninger blir, ikke overraskende, sterk fremført av foretaksledere som lever av slike statstilskudd. Men er slike henstillinger smarte investeringer for samfunnet?

Effektivitet. Problemet med det "grønne revolusjon" argumentet er at det ikke bryr seg om effektivitet. Det blir oftest applaudert for å skaffe ny jobber. Men milliarder av dollar i skattelettelse ville skape massevis av nye jobber i nesten hvilken som helst sektor. Poenget er at mange mindre kapitalkrevende sektorer ville skape mange flere jobber for en gitt investering av skattebetalernes penger. - På samme måte vil grønne initiativ bare åpne nye markeder hvis andre nasjoner subsidierer ineffektive teknologier kjøpt fra utlandet. Slik blir det virkelige spillet hvilke land som greier å suge til seg andre lands skattefinansierte subsidier. I tilegg til resulterende global ineffiktivitet, skaper dette en helt ny flåte av industrispillere som vil fortsett å fremdrive ineffektiv lovgivning bare fordi det fyller opp deres pengekister.  

Subsidier til vindkraft. En god illustrasjon er Danmark, som tidligere skaffet tilveie store subsidier til vindkraft gjennom å bygge tusenvis av ineffektive turbiner rundt omkring i landet fra 1980-tallet og fremover. I dag blir det ofte sagt at Danmark står for hver tredje jordbaserte vindturbin i verden som skaper milliarder i inntekter og jobber. - For noen år siden gjennomførte imidlertid Det danske økonomiske råd en full evaluering av vindturbinindustrien hvor man tok hensyn til ikke bare den gunstige effekten på jobber og produksjon, men også subsidier den samme industrien mottar. Sluttregnskapet for Danmark ble funnet å være en liten kostnad, ikke fortjeneste. -  Ikke overraskende krever i dag den ledende danske vindmølleprodusenten handling i klimaforandringene som vil innebære enda mer salg av vindturbiner. Bedriften sponser showet "Planet in Peril" på CNN, som hjelper til å galvanisere offentlig opinionspress for handling.

Avgjørende poeng. Det avgjørende poenget er at mange av de grønne teknologiene ikke er kostnadseffektive, ihvertfall ikke ennå. Hvis de var det, behøvde vi ikke å subsidiere dem. - Standardsvaret er at grønne teknologier virker dyrere bare fordi prisen på fossilt drivstoff ikke reflekterer deres klimakostnader. Det virker fornuftig. Gitt at fossilt drivstoff bidrar til global oppvarming, foreslår standard økonomiteori at vi burde skattlegge dem i henhold til deres kumulative negative effekt. - Men dette ville ikke gjøre noen stor forskjell på ineffektiviteten til de fleste grønne teknologier. Den grundigste økonomiske metastudie viser at total fremtidig klimapåvirkninger retferdiggjør en en skatt på 0,012 Euro pr.liter bensin (0,06 Dollar pr.gallon i USA). Dette virker lite i forhold til den skatten mange europesike land allerede har pålagt, og det er mye mindre enn i det europeiske handelsstemet.

Er ikke sant. Likevel argumenteres det for at mye høyere skatter og subsidier er den beste måten å fremme forskning og utvikling av billigere fornybare energikilder. Dette er ikke sant! Under de massive investeringene i forbindelse med Kyoto-traktaten gikk de deltagende lands investeringer i forskning og utvikling i prosent av bruttonasjonalprodukt ned, ikke opp. - Det er innlysende at hvis du investerer massivt i ineffektive solpaneler, vil mesteparten av pengene gå til å kjøpe de fysiske panelene, mens bare en liten del av dem vil gå til forskning og utvikling. Hvis man vil ha mer forskning og utvikling, bør du bruke pengene direkte på forskning og utvikling. Det vil kanskje gjøre at vi kan håndtere global oppvarming i det lange løp.

Langsommere vekst. Det blir ofte hevdet at høye CO2-avgifter og subsidiering av grønn teknologi er positiv og virker, og igjen blir Danmark trukket frem som et eksempel. Tross alt, blir det hevdet, har Danmark holdt sine CO2-utslipp uendret mens de har kunnet glede seg over 70 prosent økonomisk vekst siden 1981. - Men kunne de hatt enda større vekst hvist de ikke hadde begrenset sine CO2-utslipp? I løpet av den samme perioden økte utslippene i USA med 29 prosent, mens deres bruttonasjonalprodukt økte 39 prosent mer enn Danmarks, noe som indikerer en enkel sannhet: CO2-kutt og subsidier betyr ikke nødvendigvis nullvekst, men de betyr sannsynlig langsommere vekst. - Kommende president Obama møter nå utallige mennesker som påstår at subsidier for fornybar energi og CO2-avgifter er glimrende måter å behandle global oppvarming og skape en ny grønn økonomi. Dessverre er dette nesten fullstendig feil. Skatter og subsidier er alltid dyre, og vil sannsynligvis hindre vekst. - Dessuten, hvis vi virkelig vil håndtere global oppvarming, burde vi ikke bruke enorme summer på å kjøpe ineffektiv grønn teknologi. Vi burde investere direkte i forskning og utvikling for å gjøre grønn teknologi konkuransedyktig. - Obama burde  gripe initiativet og sørge for at møtet i København neste år ikke kommer til å handle om oppblåste subsidier til ineffektive teknologier, men om sunne investeringer i fremtidige gjennmbrudd. Det er måten å takle global oppvarming på og å støtte en ekte pulserende økonomi.