Årlig betaler bilistene mer enn 55 mrd.kr. til statskassen i bilrelaterte skatter og avgifter på bilkjøp, bilhold og bilbruk. Staten brukte i 2009 ca 17mrd. kr. til veiformål inklusive riksveiferjer.

 

I tillegg til årlig bilskatt og bilavgift pålegges bilistene i økende grad ekstraskatt gjennom ulike former for bompenger. For 2009 forutsettes om lag 5,7 mrd. kr stilt til rådighet til investeringer. I tillegg er det lagt til grunn 290 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3 til driftstiltak for kollektivtransporten; altså totalt ca. 6 mrd.kr. Statens bruker selv ca. 6 mrd. kr. til veiinvestering. I 2009 var altså bidraget fra bilistene gjennom bompenger like stort som det beløpet staten selv brukte på investering i nye veier.

 

Denne utviklingen fortsetter i økende omfang: bompengeandel øker pr. prosjekt og bompenger brukes i økende grad til helt andre ting en veibygging. Ikke bare er bilen blitt melkeku for staten – veien er også i ferd med å bli det.

 

Derfor vil regjeringen nå åpne for at lokale myndigheter enklere skal kunne innføre rushtidsavgift. Dette er siste trekk i Regjeringens forvaltningsreform. 17.000 km dårlig riksvei ble flyttet fra staten til fylkeskommunene uten nødvendige penger til opprustning og slik at staten ”frikjente” seg selv for alt ansvar for manglende vedlikehold på veier som ble overført. ”Enklere regelverk for lokale myndigheter til å innføre rushtidsavgift” åpner for den finansieringen som staten ikke selv vil gi men altså gjennom utskriving av ekstra lokal veiskatt.

                                                                                                                        

Selvsagt ”pakkes” ny veiskatt inn i miljøpapir. Som en rekke andre ”miljøtiltak” har rushtidsavgift liten miljøeffekt men stor kostnad. Moderne veier – også veisystemer i, til og rundt de største byene – gir effektiv, sikker, energieffektiv og miljøvennlig transport. 

Denne regjeringen er god på å skrive ut nye skatter. Den er uvillig til å finansiere gode transportnett i de største byene og åpner derfor for mer pisk, mer tvang, mer restriksjoner og for mer veiskatt.

 

Norge trenger en helt annen samferdselspolitikk. Oljefondet er på over 2800 mrd.kr. En del av pengene bør investeres i nasjonal infrastruktur. Gode veier i Norge er lønnsomt for Norge og er en sikrere investering enn utenlandske finansmarkeder. Det innebærer også at ekstra veiskatt gjennom bompenger kan fjernes – ikke økes.

 

 

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité