Nytt lavmål i Rv2-debatten?

Det er spennende å følge Rv2-debatten. Først og fremst fordi saken er viktig. Dernest fordi engasjementet er så intenst. Høyres Bjørn Hernæs har stått oppreist i stormen, og måttet tåle mange usmakelige hentydninger om egeninteresse i de beslutninger som har blitt tatt. Men hans innlegg i Østlendingen 27. oktober, under tittelen «Glomma bestemte veivalgene i distriktet», må likevel sies å representere et foreløpig lavmål, hva angår visjoner for samferdsel.
Hernæs trekker linjene tilbake til 1860-årene, da jernbanen ble bygd, og det var «båttrafikk på Storsjøen for folk og gods.» Ingen snakket den gang om «skoglinjen» og «omveien om Skarnes», formaner Hernæs. Nei, det har han nok helt rett i. I 1860 var ikke dette tema. Innleggets «dance macabre» sammenfatter han etter hvert slik: «Den nye riksveien må ta nøyaktig de samme hensyn som jernbanen tok for sin tid.» Mer tåpelig er det vel knapt mulig å konkludere.
Dagens mellomfolkelige samkvem karakteriseres av en utstrakt globalisering til alles beste. Forretningsreiser og varetransport mellom regioner, land og kontinenter er selve grunnlaget for at vi produserer goder nok til å leve så godt som vi gjør. Motorveinettet er hovedpulsårene som legger til rette for denne dynamikken. Skarnes er et sted «in-the-middle-of-nowhere» som ville vært totalt ukjent, hadde det ikke vært for at Øystein Sunde kommer derfra. Det må være innlysende for enhver med helhetssyn, at man ikke tar hensyn til denne, i nasjonal sammenheng, ubetydelige bygda når traseen for en av de viktigste samferdselsårene i Midt-Skandinavia skal prosjekteres!
Stortinget er en reiseglad forsamling. Hernæs satt der i 12 år. Ofte går reisene til eksotiske land. Det blir mer spennende slik. Destinasjonen velges først; deretter finner man på en begrunnelse for sitt valg. Om de noensinne var i Tyskland vet jeg ikke. Få anser dette landet som spennende. Men for å lære samferdsel burde man absolutt reise dit. Tyskland er selve motoren i Europas økonomi, og Autobahn-nettet er bygd ut for å gjøre landets enorme verdiskapning mulig. Og det fungerer så det holder! De hundre milene fra Bodensjøen i sør til Neustadt ved Østersjøen tilbakelegger man uten anstrengelse på åtte timer, matpauser inkludert. Autobahn-traseene fungerer som kraftige og superraske pulsårer mellom landets byer og kraftsentra. «Dorfer» og småbyer kopler seg på hovednettet via småveier, lik dem vi har i Norge. Totalt sett går det raskere for bygdefolk også, selv om motorveiene går noen kilometer bortenfor deres egne lokale vannsportsentra.
Tilhengerne av den sørlige traseen bør etter min mening ikke gi opp, uansett hvor mye Bjørn Hernæs søker å mistenkeliggjøre deres intelligensnivå. Det må være opplagt for enhver med evne til å se inn i framtiden, at Rv2 skal bygges for å være en hovedpulsåre i det nye globaliserte Norden. Oslo og Kongsvinger er regionale tyngdepunkter i vår del av landet, og reisetiden mellom disse byene må gjøres så kort som mulig. Rv2 kan ikke, slik Hernæs antyder, bli prosjektert for å være en asfaltert gutu innom 1800-tallets mottaksløer for pelsverk og spekekjøtt, fraktet med hest og flåte fra Knapper i nord til verdens sentrum, Skarnes, i sør. Perspektivene må løftes høyere enn som så.

Jan-Erik Gaup
Våler FrP