Samhandlingsreformen

"Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for og nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte."

Dette burde regjering ta lærdom av, for de har ved flere anledninger invitert til samarbeid om denne omfattende reformen som er viktig for å kunne møte de utfordringene som vi vet kommer. Det blir derfor noe underlig at regjeringen i det første forhandlingsmøtet slår fast at videre forhandlinger med opposisjonen ikke er ønskelig. Dette er jo en dårlig start for det videre arbeid med en så omfattende reform som i all hovedsak fastslår viktighet av samarbeide på kryss og tvers. Et av hovedgrepene i reformen er kommunenes utvidede ansvar og rolle, skal en helsereform lykkes så må alle spille på samme lag, da også tverrpolitisk.

En slik omfattende helsereform er best tjent med at alle jobber i samme retning for at den skal lykkes, jeg er vel viten om at en regjering kan vedta å tvinge igjennom vedtak ved lov og direktiver for så å føre tilsyn. Men det kan vel ikke være en optimal løsning.

Det beste ved denne reformen er at man har pasienten i fokus, det legges stor vekt på forebygging. Dette er særdeles viktig fordi det har skjedd, og skjer, en dramatisk økning innenfor store sykdomsgrupper, spesielt innenfor de såkalte livsstilssykdommene som diabetes, demens, kols, overvekt, kreft, psykisk helse og rus. Vi må i fremtiden ha stort fokus på forebygging, rehabilitering og finne gode løsninger for sykdommen demens. I 2005 var det omlag 66 000 personer med demens i Norge. Det antas også at om lag 10 000 personer årlig rammes av demens. Fram til 2035 vil antallet dobles. Trolig vil nær halvparten ha behov for plass i sykehjem, dvs. alene ha behov for 50 prosent flere enn dagens 40 0000 sykehjemsplasser. Man er dessverre et langt stykke unna å finne medisinsk behandling for denne sykdommen.

Det er sagt at mange av beregningene og vurderingene i "samhandlingsreformen" er basert på grove anslag, dette må være viktig å ta med seg i det videre arbeidet. Jeg må nok innrømme at jeg savner konkrete forslag og synes det er fravær av handling, men stortingsmelding nr 47 er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Jeg oppfordrer regjeringspartiene til å oppta forhandlinger med opposisjonen, slik at "alle skal med" slagordet kan få betydning for oss alle.

Cathrine Andersen, Sandefjord FrP