Som utenrikskomiteens "sel-politiske talsmann" så har jeg nå to ganger argumentert for det norske synet på selfangst i Europaparlamentet. Neste uke følger vi opp dette med å invitere relevante paralmentarikere til et møte i Strasbourg.
Norges syn tapte en komitebehandling i Europaparlamentet nylig og nå skal saken opp i plenum om snaue to uker. Vi merker at de vi snakker med er interessert i å høre våre argumenter, ikke minst fordi Norge ikke ble invitert til høringen om saken tidligere i år.
Propagandaen fra selfangst motstanderne er sterk og påstandene ganske grove. Men det som er viktig er at de har klart å påvirke et stort antall parlamentarikere til å tro på sin versjon. Norge har ikke gjort god nok jobb, dette prøver vi nå å rette opp.
For fiskeressursene vil det bety mye om selfangs blir stoppet. Dette er også noe EUs fiskere vil oppleve. Det er derfor i EU-landenes egen interesse å foreta en forsvarlig forvaltning av sel.
Når det gjelder avliving, så foregår den norske avlivingen med rifle etter godkjente standarder. Og det er utrolig at de samme parlamentarikere som aksepterer tyrefekting skal ha moralske problemer med selfangst. Hva gjør sel til noe helt annet enn alle andre dyr?
