Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presenterte denne uken tall som sier at hvert fjerde brannoffer som omkommer er over 80 år. Over halvparten er over 60 år. Direktoratet mener at den høye alderen skyldes at de siste årene er hjemmeomsorg blitt prioritert fremfor institusjonsopphold.

Direktoratet påpeker samtidig at risikoen for å omkomme i brann er vesentlig høyere for funksjonshemmede enn for friske. De sier at funksjonshemmende utløser flere branner, og at det er vanskeligere å rømme, hvis det skulle begynne å brenne.

 

I 1990 ble kravene til brannsikkerhet skjerpet ved institusjoner. Samtidig begynte nedbyggingen på landsbasis av institusjonsplasser, og man gikk over til mer hjemmeomsorg. I Søgne kommune skal man satse på hjemmeomsorgen, og de siste månedene er det blitt bekreftet at det er flere svert syke eldre som benytter kommunal hjemmeomsorg. Tjenesteutvalget er aldri blitt forelagt rapporter i denne kommunestyreperioden om hvordan brannsikkerheten er ivaretatt i de kommunale boligene, og i boliger hvor innbyggere mottar hjemmeomsorg fra kommunen.

Hjemmetjenesten besøker disse boligene jevnlig, og kan enkelt rapportere om brannsikkerhet som ikke angår det tekniske.

 

Spørsmålene blir derfor:

1   Hvordan står det til med brannsikkerheten i de kommunale boliger, og hvordan blir brannsikkerheten ivaretatt i hjem hvor beboerne mottar kommunal omsorg?

 

2        Hvordan er rutinene for hjemmetjenesten med å rapportere om sikkerheten i hjemmene? 

 

 
Skole

I Budstikka 5. januar kunne vi lese om elever og lærere som var fornøyd med ett opplæringstilbud de mottok på Tinntjønn skole, der elever i 8. klasse ble inndelt på valgfrie nivåer innen mattematikk. Tilpasset undervisning for elevene er svert viktig, da de som er avhengig av tilrettelagt undervisning kan motta det, samtidig som de som trenger flere utfordringer får muligheten til å få dette. SV har reagert kraftig på denne modellen, men som kjent er SV avhengig av den gammeldagse enhetsskolen hvor alle skal behandles likt. Økt valgfrihet i skolen, og mer tilrettelagt undervisning er sannsynligvis nødvendig for å styrke resultatene i skolen. I dette tilfellet var elevene som mottok tilbudet fornøyde, men fylkesmannen mente dette gikk imot lovverket og stoppet det positive tiltaket.

 

Spørsmålene blir her:

 

Hva er Søgne kommunes, og skolens kommentar på fylkesmannens avgjørelse?

 

Hvilke muligheter har skolene i Søgne gjennom det nasjonale lovverket, til å legge til rette for økt tilpasset undervisning?