Så har det altså skjedd. Jens Stoltenberg har måttet innrømme at vi har rett i Fremskrittspartiet både når det gjelder den økonomiske politikken og innvandringspolitikken.
Først måtte han ta oppgjør med sin egen regjering og fremme forslag som går på innstramming i asylpolitikken. Vi kan selvsagt se at mannen foreløpig ikke gjør nok, men bare det at han endelig er villig til å gå imot Kristin Halvorsen og andre overentusiastiske innvandrervennlige medløpere, gjør at vi i hvert fall kan konstatere at mannen har begynt å nærme seg virkelighetens verden.
Så går det bare en dag før vi skjønner at Jens Stoltenberg virkelig har fått panikk. Fremskrittspartiets fremgang skyldes jo at de forsår hva det norske folk vil og mener. Vi er ikke bare en flokk med tullinger som slenger fram løfter i fleng.
Plutselig kunne også Jens forstå at det gikk an til å bruke noe mer penger på infrastruktur, spesielt veier, bare pengene ble brukt ut av landet. La dere merke til. Hva han sa? Han sa: ” Vi har penger nok, vi må bare bruke de til å la utenlandske firmaer jobbe i Norge” (Fritt etter hukommelsen).
Ja men det er jo nettopp hva Fremskrittspartiet har sagt gjennom mange år. Hvor mange ganger har vi ikke hør at Carl har sagt nettopp dette. La oss kjøpe tjenester utenfor landets grenser, da får det ikke negativ innvirkning på landets økonomi.
Det er ikke mange dagene siden landets finansminister, Kristin Halvorsen, uttalte på TV at vi i FrP ville styrke de rike og rasere landets velferdsgoder fordi vi ville ha vekke formueskatten. Det vil gå utover vår velferd. Fremskrittspartiets politikk vil rasere velferdsnorge.
Med respekt å melde, dette er tulleball!
Det kunne kanskje ha en viss rot i virkelighetens verden dersom Norge var i økonomisk uballanse, for ikke å si, manglet penger. Men det er ikke tilfelle.
For det første så har vi penger nok i massevis. Det er ingen mangler i den norske inntekten selv om man nå velger å kalle vår felles formue for pensjonsfondet isteden for oljefondet.
For det andre så kan ikke våre rikeste borgere mer enn spise seg mette, bo, leve og sove i et flott hus eller reise på fine ferier. Med andre ord, de vil ikke bruke opp en uhorvelig masse penger på egen livsstil. Den begrenser seg automatisk. De fleste penger som folk har i formue er enten deres egen bolig, deres egen virksomhet, penger i banken eller penger investert i forskjellige selskaper. Investeringer er noe som kommer fellesskapet til gode, ikke bare eierne av investeringene. Investert formue er ikke inflasjonsdrivende.
Et land i forfall på områder som vei, vann, kloakk, helsevesen, skole, eldreomsorg, offentlige bygninger osv. vil ikke tape på at det gjøres reelle investeringer for å ivareta verdier og for å investere i fremtidig levevilkår. Eiendeler som forfaller må enten fjernes og erstattes, eller de må renoveres og vedlikeholdes. Det blir dyrere og ikke billigere ved å skyve slike investeringer foran seg.
Gjør vi de riktige investeringene, så har det ingen negativ innvirkning på ”handlingsregelen” som liksom skal styre hva som er forsvarlig å bruke av vår oljeformue (og inntekt).
Slik jeg opplever handlingsregelen så handler dette først og fremst om ”Tenk på et tall”. Så har 4 % blitt en sannhet som man etterpå utvikler økonomiske teorier rundt.
Merk dere det, vi snakker ikke om et bestemt beløp om hva som er forsvarlig bruk, men om en prosentandel av avkastningen av våre oljeinvesteringer, som svinger i takt med oljepris og børsens psykologiske svingninger.
Freddy Martinsen
Formann Horten FrP