Trenger hverdagspakke!

 

Finanskrisen har gitt nedtur i den globale økonomien.

Også Norge merker økonomiske tilbakeslag fra en internasjonal nedgangsbølge.

De fleste land leter etter medisin som virker. Også Norge må eksperimentere.

Regjeringens Bankpakker og Tiltakspakke har fått god mottagelse og oppslutning også fra opposisjonen. I arbeidet med å forsøke å snu økonomisk nedtur til ny økonomisk oppgang er det derfor stor grad av enighet. Den brede enigheten avslører at Stoltenbergs argument om at det er best å velge det ”trygge” (les AP) og avstå fra økonomiske ”eksperimenter”

( les FrP) er fullstendig feil.

 

Regjeringen har fått oppmerksomhet om sin håndtering av finanskrisen og har selvsagt forsøkt å utnytte dette politisk. I en periode har det også sett ut til å gi uttelling på meningsmålingene.

Hvordan norsk myndigheter, norsk økonomi og norsk næringsliv klarer å håndtere den globale økonomiske nedturen gjenstår å se. Imens kommer hverdagen igjen til syne. Det er langt flere hverdager enn både krisedager og festdager.

Slik er det også i politikken – derfor kommer hverdagen og hverdagsproblemene i det norske samfunn igjen til overflaten.

 

Regjeringen Stoltenberg II har snart fullført sine 4 år i regjering; hverdagsproblemene er de samme som da regjeringen overtok og på viktige områder er de også forsterket. Nytt fokus på hverdagsproblemene gir også en påminnelse om at gjennom sommeren og tidlig på høsten 2008 var Stoltenberg-regjeringen Norges minst populære regjering. Meningsmålinger viste velgerflukt fra regjeringspartiene.

 

Hverdagsproblemene er ikke vanskelig å se.

Kriminaliteten flommer over Norge. Det virker som om politiet har gitt opp kampen mot hverdagskriminaliteten. Regjeringens politikk har gitt utrygghet og lovløshet. I det siste har det vært fokus på økende narkoomsetning. Samtidig som politiet etterforsker færre narkotikaforbrytelser er det bekymringsfulle signaler om at ungdom trekkes til brukermiljøene. Men i kampen mot narkotika er regjerings fokus nå på mulig utdeling av heroin til de tyngste brukerne – betalt av staten.

 

Norsk barnevern er i ny krise. Som for sykehussektor er det nå staten som har hånd om barnevernet. Som for sykehussektoren preges dette statlige ansvaret nå av mangel på ressurser.

 

Regjeringen bryter egne løfter om å styrke sykehusenes økonomi. De statlige helseforetakene gjennomfører dramatiske kutt i tilbudet for pasienter som trenger behandling på sykehus. Ventelistene for å få sykehusbehandling i Norge øker kraftig.

At et av verdens rikeste land skal ha europarekord i venteliste for å få behandling på sykehus vitner om en uanstendig sykehuspolitikk.

 

Norge er blant de land som bruker mest ressurser på skole; likevel er norske elever fortsatt blant Europas svakeste. I regjeringens forslag om ny lærerutdanning vil fortsatt den viktige utdanningen være kortere enn standardnivå for høyere utdanning i Norge som er 5 år. Under denne regjeringen har det i tillegg vært ”hvileskjær” for høyere utdanning generelt og for forskning som jo skal gi oss grunnlag for fremtidig verdiskaping og vekst.

 

Under Regjeringen Stoltenberg forfaller veinett og jernbanenett.

Investeringsdelen av Nasjonal Transportplan for 2006-2015 er ikke oppfylt – selv om samferdselsminister Navarsete energisk hevder det motsatte. I 2009 blir Norge forbigått av Albania når det gjelder antall km motorvei. Under Stoltenbergs regjering er innkrevde bompenger økt med over 30 % til nesten 20 mrd.kr.

 

Det er i årene med Regjeringen Stoltenberg II blitt enda tydeligere at norsk integreringspolitikk ikke virker. Til tross for ”forsikringer” fra Regjeringen om strengere asylpolitikk fortsetter den store asyltilstrømmingen til Norge og regjeringen påtvinger norske kommuner nye asylmottak. I den senere tid har Regjeringen også valgt å utfordre befolkningen. Det er ikke uten grunn at både forslag om å begrense ytringsfriheten og forslag om å tillate hijab i politiet har skapt sterke reaksjoner!

 

Listen over uløste og forsterkede problemer under Stoltenbergs regjeringstid er lang.

Regjeringslaget fra AP, SV og SP klarer rett og slett ikke å levere en hverdagspakke som virker. Det trengs fornyelse i politikken for å løse hverdagsproblemene for folk flest. Det trengs en hverdagspakke som kan fornye Norge. Den har FrP og vi er klar for Regjeringskontorene!