Tynn analyse av Martinsen

 

Svein Tore Marthinsen skriver i en kronikk i Romerikes Blad 17. august hva han opplever som ”det definitive symptomet på FrP’s rådvillhet”. Hans opplevelse kommer etter å ha foredratt på et internt seminar for FrP 8.august, og etter spørsmål der om hva valgforskerne mener er en god tilnærming til en valgkamp med et land i sorg.

 Temaene var flere denne dagen, men først og fremst valgforsker Marthinsen og hans kollegas analyser av det politiske landskapet, trender og om de mente dette ville endre den politiske utøvelsen og engasjementet etter de tragiske hendelsene 22.juli i år.

 Jeg var selv deltaker som ordførerkandidat for Skedsmo denne dagen, og undrer meg over Marthinsens forståelse av deltakernes interesse og engasjement. Jeg stilte ikke selv spørsmål under foredraget, men opplevde at FrP’s deltakere stilte flere spørsmål på generelt grunnlag. Flere ga uttrykk for at de nødig ville bidra i valgkampen på en måte som kunne støte eller såre overlevende, de pårørende eller andre av oss som fortsatt er sterkt preget av de grusomme handlingene.

 At Marthinsen velger å skrive i avisen om deler av en bred diskusjon, som foredragsholder på et internt seminar, er etter mitt syn i seg selv direkte uprofesjonelt. Jeg reagerer imidlertid spesielt på at Marthinsen i tillegg velger å konkludere med at hele FrP er rådville fordi det ble stilt et par generelle spørsmål om debatter i valgkampen. Det fremstår som et magert grunnlag for en statsviter og valganalytiker til å konkludere på?

 Jeg kan forsikre om at hverken jeg selv, eller mine kolleger ellers i Fremskrittspartiet er rådville i forhold til å ville fortelle velgerne om hvordan FrP kan fornye Norge.

 

Tone Iren Liljeroth
Ordfører-kandidat
Skedsmo FrP