Jan Egeland utalte nylig at ”det er fullstendig usmakelig at vi nå skal være sure for at bensinen er blitt dyrere”. Dermed viser han at han ikke tar livssituasjonen til vanlige norske familier på alvor. Det er på tide at Egeland klatrer ned fra sin høye hest, tar sølvskjen ut av munnen og tar virkeligheten inn over seg. For virkeligheten som er langt unna hans egne kretser er at mange familier sliter med økonomien takket være den politikken Egeland selv står for. Sparebankforeningens beregninger viser at en alminnelig familie må ut med hele 37 200 kroner mer i år enn i fjor for å dekke mat-, bensin-, strøm- og renteutgiftene. Da er det heller ikke rart at folk blir oppgitt når bensinavgiftene økes. Etter at den rød-grønne regjeringen tok over, må en vanlig familie i år betale 4550 kroner mer i bare matutgifter

For Egeland som har direktørlønning og er vant til å drikke og spise på skattebetalernes regning, så betyr ikke disse utgiftsøkningene mye for privatøkonomien. Dermed har han ingen rett til å anklage alle de i Norge som sliter med økonomien for å være grådige og sytete. Det finnes mange familier i Norge som lever fra lønning til lønning. Økte utgifter på nærmere 40 000kr på et år setter dem i en meget vanskelig situasjon.

Egeland mener nordmenn syter for mye om høye bensinavgifter og andre utgifter, men hvordan mener da han at folk skal organisere hverdagen? Skal de slutte å bruke strøm, spise, hente sine barn i barnehage og bo? For disse utgiftene går ikke til luksusforbruk eller sløsing, de er utgifter til det mest grunnleggende en familie trenger for å overleve. Alle disse ekstrautgiftene rører opp mot smertegrensen til mange norske familier.

Så Egeland bør slutte å kalle vanlig folks bekymring som smakløst, og vise litt empati også for utfordringene vanlige folk i Norge står ovenfor, hvis han kan. Det er faktisk mulig å være opptatt av, og ville gjøre noe for de fattigste i verden, og samtidig forstå utfordringene i sitt eget land.