Penger er noe alle forstår seg på og alle har et forhold til. Derfor er reiseregninger og fohold tilknyttet dette et stadig tilbakevendende tema for VG når de skal avsløre eller undersøke hva vi gjør som stortingsrepresentanter.
Og jeg mener at alt vi gjør må og skal tåle dagens lys og derfor er denne type journalistikk viktig. Men selvsagt føler nok noen av oss som er på innsiden av dette at helehtsbildet ofte mangler og at vinklingen på oppslagene i VG er noe underlig.
Men jeg er stolt av å være politiker i et parlament som det norske hvor alt er nøkternt. Nå som vi har fått endret på vår pensjonsordning så er nok den siste rest av ekstraordinære goder fjernet. Sammenlignet med våre kolleger rundt i verden så driver vi på lavbudsjett, og det er bra.
I dag reises det spørsmål om vi skulle ha betalt skatt av noen goder vi har hatt tidligere, men som ikke eksisterer lenger. Jeg er ingen skatteekspert, jeg prøver å være politiker. Jeg forsøker etter beste evne å gjøre så god jobb som mulig og den jobben innebærer veldig lite fokus på denne type skattespørsmål. Men her har jeg tiltro til at rikitg myndighet avklarer hva som er rett og galt. Og skulle det være behov for å innbetale mer i skatt, så gjør jeg det.
Selv om jeg mener av hele mitt hjerte at det norske folk skal få vite alt om våre økonomiske forhold, så er det ikke til å komme forbi at hver gang VG ringer meg så handler det om reiser, økonomi eller om jeg kjenner til sladder om mine kolleger. Det er lenge siden den avisen ringte for å snakke om politikk.
Og her mener jeg VG kan gjøre mer. Hvis de ikke vil skrive så mye om politikk så kan de granske litt hvordan vi bruker tiden vår til å arbeide. Sitter vi for mye på kontoret, hvor mange telefoner tar vi, hvor mange konferanser deltar vi på, hvor tilgjengelige er vi. Dette er spørsmål som nok er enda viktigere enn noen av de spørsmål VG hittil har valgt å fokusere på i forhold til politikernes oppførsel.
