Det er ikke enkelt å si nei til et gedigent kulturhus og en samarbeidsavtale med et regionteater. Det krevet mot og det krever ansvar. Det var det vi gjorde da vi satte foten ned for et Støperikulturhus til nær 200 millioner og en avtale som ville kostet Tønsberg 2 millioner per år. Grunnen til vår handling var at Støperiet har vi ikke råd til i dagens situasjon. Samarbeidsavtalens midler kan vi bruke til mer lokale og fornuftigere formål. Om 20 år vil det kanskje vise seg at det var en klok handling eller sågar en feil handling. Slik er livet, man må tilpasse beltet efter livmålet.

 

Tønsberg må ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og gjøre det beste ut av det. Vi må lære av historien, tenke langsiktig og handle efter dagens muligheter. Det er ikke lov for en kommune å gamble om en potensiell fremtid. Det er selvsagt bittert om fremtiden bringer oss nye inntekter, men prognosene tilsier at de nærmeste årene vil vi ha stramme budsjetter. Ingen kan budsjettere ens egen husholdning med lottogevinster. Derfor satte vi ned foten, tok ansvaret og skal nå gjøre noen grep for kulturen som vi har råd til, og som vil gjøre byen enda mer attraktiv for de som søker næringsvirksomhet innen kulturlivet.

 

Nå vil Støperiet bli det røffe kulturhuset som mange efterlengter. De frigjorte midlene fra Teater Ibsen kan bidra til å få på plass den paraplyorganisasjonen som skal se på hele regionen som en enhet.

 

Kulturen vil få langt større påvirkning inn i byutviklingen og næringsutviklingen enn de fleste er klar over. Vi har smug og bakgårder som venter på å bli utviklet. Vi har flotte naturgitte scener til festivaler og konserter. I tillegg et utall av scener som drives med og uten kommunal støtte og styring. Så langt har Tønsberg knapt skuet ut over sin egen nesetipp. Nå må vi se på regionen som en enhet og se tilbudene som et samlet produkt. Vi må se på samarbeidsmulighetene med nabokommuner. Vi må se på hvordan det samlede tilbudet kan presenteres og markedsføres. Vi skal leve av de som besøker oss. Da må vi være attraktive og proffe.

 

Tønsberg er en by som må satse på kunnskapsbasert ”industri”, helse, utdannelse, turisme, kultur, handel og offentlig administrasjon. Rådmannen utreder kulturlivets potensielle driftsmodeller. Det blir spennende å se forslagene og det blir spennende å se om våre nabokommuner ser fordel av å samarbeide.

 

Tønsberg er og vil alltid være et regionalt senter både for kulturen og andre betydningsfulle samfunnsaktiviteter. I tillegg er vi et senter for handel. Prognosene viser at Tønsberg om 20 år vil ha vokst med over 30% til en by med over 50.000 innbyggere. Denne veksten viser at Tønsberg er et attraktivt sted å bo og virke. Årsaken til denne utviklingen er at regionen har et godt tilbud til sine innbyggere og en akseptabel avstand til hovedstaden. Vi må imidlertid passe oss for at vi ikke blir en soveby og her kommer kulturen inn med sin virksomhet. Vi behøver ikke efterligne alle andre med et stort kulturhus. Det er ingen garantert suksess å kopiere alle andre. Vi må satse på særpreget. Kanskje vi kan ha en større suksess og bli enda mer attraktive om vi blir byen med de mange scener. Vi har et stort utvalg av scener og arenaer, vi får flere både i sentrum og andre steder. For å lykkes i dette må vi legge en plan for utviklingen de nærmeste tiår og så jobbe bevist frem til målet. Her må kommunen være aktiv og ikke minst må næringslivet inkludert kulturaktørene være aktive i et samarbeide. Det er ved jobbe sammen og yte sammen at man får et ”eierskap” til produktet. Det er da det er godt å lene seg tilbake å si at nå fikk vi det til. La oss nyte det. Men som alltid i livet, når den ene bakketoppen er nådd så dukker det opp en ny. Det er det som er utvikling, å takle de neste utfordringene. Vi må bare huske på at vi aldri glemmer det som er gjort av de som var før oss i historien. Da får vi perspektiv for det som ligger foran oss.

 

For å få til dette må vi ta ansvar og dessverre prioritere. Vi må anpasse ambisjonene til behov og økonomisk evne. Uansett så er vi svært bortskjemte i Tønsberg, men la oss nyte den fordelen vi har, uten at vi glemmer at det finns svært mange som ikke har de materielle godene vi har.

 

Vi nærmer oss en valgkamp. Det blir spennende å se om den vil dreie seg om materielle goder eller livskvalitet. Vi vet alle hva Ole Brum sa, men så enkelt er det ikke.