Norge og verden
Fremskrittspartiet vil vektlegge norske interesser i utenrikspolitikken, både politisk og sikkerhetsmessig. Dette ivaretas best gjennom satsing på fri handel, menneskerettigheter og bygging av allianser med demokratiske stater som deler vårt verdigrunnlag.
Tradisjonell utviklingspolitikk har ikke fungert tilfredsstillende. Vi mener at statlig økonomisk bistand bør begrenses og effektiviseres. Istedenfor bør Norge arbeide for utvikling av markedsøkonomi, og sikring av fattige lands adgang til vestlige markeder. Vi vil imidlertid opprettholde den humanitære nødhjelpen. Norge bør videre ha en åpen og positiv holdning til de muligheter globaliseringen bringer med seg.
Mellomstatlige organisasjoner kan være et positivt bidrag til å sikre stabile internasjonale spilleregler. Enkelte organisasjoner har imidlertid utviklet omfattende byråkratiske strukturer. Derfor bør det arbeides for reformer bl.a. av FN. Når det gjelder spørsmålet om norsk EU-medlemskap, vil Fremskrittspartiet respektere folkets vilje gjennom folkeavstemninger.
På prinsipielt grunnlag burde det ideelt sett være en friest mulig bevegelse over landegrensene, av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at mennesker bosetter seg i Norge uten automatisk å få velferdsrettigheter som belaster norske skattebetalere. Flere tiår med en sosialdemokratisk integreringspolitikk som passiviserer og ikke stiller krav til mennesker som kommer til Norge, har skapt sosiale problemer og uheldige kulturelle spenninger i samfunnet. På grunn av dette kan man ikke videreføre dagens naive og uansvarlige innvandringspolitikk. Norsk innvandringspolitikk må legges om, og må sørge for at innvandrere integreres i det norske samfunnet og respekterer de grunnleggende frihetsverdier Norge bygger på.
Hensynet til integrering må i enkelte tilfeller gis forrang i situasjoner der dette anses å komme i konflikt med hensynet til valgfrihet.
Norsk innvandringspolitikk må bygge på at man stiller krav til innvandrere som bosetter seg i landet. Arbeidsdeltakelse, språkopplæring og respekt for norske lover er sentrale elementer i en vellykket integreringspolitikk. Likebehandling mellom nordmenn og innvandrere er avgjørende for å forebygge konflikter, noe som betyr at særegne ordninger for innvandrere må avvikles.
Ved mottak av flyktninger bør man også ta hensyn til menneskers evne og vilje til integrering. Kvoteflyktninger fra FN skal prioriteres. Når behov for beskyttelse er over, må vedkommende reise hjem.

