En ny utenrikspolitikk for en ny tid
Man kan se hav så langt øye kan se i horisonten, men om man svømmer lenge nok, vil man til slutt ankomme Svalbard som ble tilkjent Norge i 1920 og sikret full og uinnskrenket suverenitet over øygruppen.
Det er akkurat nordområdene og Arktis som er, og vil spille, en større rolle i utenrikspolitikken i tiden fremover.
Økt tilstedeværelse av den russiske Nordflåten og russiske strategiske ubåter på Kolahalvøya gjør nordområdene strategisk svært viktig for Norge. For Russland er nordområdene et strategisk sjakkbrett der kjernefysisk avskrekking er sentral i russisk nordområde-politikk. Dette er et stort faresignal for Norges suverenitet og NATOs sikkerhet.
Nye sjøruter, tilgang på naturressurser og økt stormaktrivalisering gjør Arktis strategisk viktig i tiden fremover. Det er en forventing i NATO om at Norge skal være ledende på situasjonsforståelse og sikre maritim overvåking som «NATOs øyne i nord».
Sammen med Russland, har også Kina vist økt interesse for nordområdene de siste årene.
Kinas fremmarsj som en politisk, militær og økonomisk stormakt de siste tiårene gjør ikke bare Kina til en geopolitisk konkurrent for Vesten og NATO – Kina definerer seg som en arktisk kyststat og er villig til å fremme nasjonale egeninteresser og vise tilstedeværelse i nordområdene og langs kysten utenfor norske farvann.
Geopolitikk og stormaktrivalisering som utspiller seg i Norges nabolag og farvann preger det sikkerhetspolitiske bildet nå og vil prege oss fremover.
Å omtale Nordkapp som «verdens ende» tilhører derfor fortiden.
Nordområdene og nabolaget først
Partilederen er tydelig på at det stadig skiftende geopolitiske bildet krever at Norge nå må tenke annerledes i utenrikspolitikken:
– Internasjonal politikk har aldri vært hugd i stein. Den har alltid vært dynamisk, og endrer seg hele tiden. Med krig i Europa, et stadig mer urolig verdensbilde, økt stormaktrivalisering og stagnasjon i antall demokratier i verden, så skaper dette store utfordringer for småstater som Norge, sier Listhaug.
– I en mer uforutsigbar verden må Norge gå fra bredt engasjement til å prioritere det som best ivaretar rikets sikkerhet, vår økonomiske utvikling og våre borgeres behov. Vi står i en global kamp for vår trygghet og frihet. Denne må kjempes sammen med de som er militært og verdimessig våre allierte, sier Listhaug.
Hun er tydelig på at norsk utenrikspolitikk må gå fra å skulle løse «hele verdens problemer» og involvere seg i fredsforhandlinger over hele kloden til å ivareta vårt eget lands hovedinteresser først og fremst.
Partilederen peker på at vi må ta utgangspunkt i hvordan Norge kan redusere sine geopolitiske sårbarheter som småstat. Da må vi også definere styrkene til Norge som gjør oss relevante, og hvordan vi kan videreutvikle disse styrkene.
– Norges geografiske posisjon, olje- og gassvirksomhet på sokkelen, muligheter for å utvinne kritiske mineraler, vår grense til Russland, suverenitet over Svalbard og vår forsvarsindustri er våre strategiske fortrinn. Dette gjør Norge særlig relevant for NATO, EU, europeiske lands energisikkerhet og alliert tilstedeværelse i nordområdene, sier Listhaug.
– Svaret ligger derfor i nordområdene og vårt nabolag som viktigste strategiske interesseområder. Utenrikspolitikken bør derfor støtte opp om dette, sier Listhaug.
Listhaug understreker at utenrikspolitikken må gjenspeile sikkerhetssituasjonen Norge står overfor.
FrPs utenrikspolitiske prioriteringer
- Norge skal prioritere nordområdene. Et tett samarbeid med allierte land for å sikre norske interesser i nordområdene er avgjørende. Dette innebærer også en satsing for å fortsatt sikre sterk tilstedeværelse på Svalbard. Ny gruvedrift som også svarer på behovet for kritiske mineraler og råvarer bør vurderes.
- USA forblir Norges viktigste sikkerhetspolitiske anker og troverdige avskrekkingsmekanisme. I tillegg må Norge kontinuerlig forsterke samarbeidet med Norden, Europa, Baltikum, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og NATO for å styrke avskrekking og internasjonalt samarbeid på energi, teknologi og kritisk infrastruktur.
- Norge skal bygge, utvikle og opprettholde strategisk relevans gjennom forsvar og nisjeområder som maritim overvåking, områdeforståelse, alliert mottak, vinterkrigføring, energi og beskyttelse av kritisk infrastruktur i nordområdene.
- Utenrikspolitikken skal sikre norske handelsinteresser, og legge til rette for handelsadgang for norske selskaper i utlandet. Dette skal legges om fra å være en oppgave som Innovasjon Norge i dag har ansvaret for til å bli en hovedoppgave for den norske utenrikstjenesten.
- Det skal ikke være en hovedoppgave for norsk utenrikspolitikk å bistå i fredsprosesser. Fredsdiplomatiet skal nedprioriteres, og bør i større grad forankres i norske interesser, alliert samordning og krav om målbare resultater.
- Norge skal gi mindre og mer målrettet bistand med bedre kontroll og tydeligere strategisk relevans. Hovedinnretningen skal være å støtte arbeidet med å hjelpe flyktninger i nærområder til krig og konflikt, og bistå i forbindelse med naturkatastrofer og andre ekstraordinære hendelser.
- Norge skal fortsatt forsvare verdier som likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet og demokratiske prinsipper, men norske interesser veier alltid tyngst. Vi må derfor prioritere hardere ut fra norske interesser og sikkerhetspolitiske behov. Dette går på sikkerhet, energi, handel, beredskap, suverenitet og alliert relevans. Det betyr mindre symbolpolitikk, mer selektivt freds- og bistandssamarbeid, og sterkere alliansepolitikk – men også samarbeid med andre stater der norske interesser tilsier det.
Vi må prioritere tøffere
Oppsummert er Listhaugs forslag til en mer oppdatert norsk utenrikspolitikk slik:
– I lys av det verdensbildet vi lever i, forventingene våre i NATO, vår geografiske relevans samt vår posisjon som stor olje- og gassnasjon, så trenger Norge en oppdatert utenrikspolitikk som setter Norges interesser først og som tar hensyn til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Listhaug.
– «Det er typisk norsk å være god», sies det. Men det er også typisk norsk å overvurdere Norges makt i verden. Derfor må vi prioritere tøffere i utenrikspolitikken for å ta vare på våre kjerneinteresser og forpliktelser i NATO som sikrer vår frihet og trygghet. Det er dette som er kjernen i vår utenrikspolitiske strategi, avslutter Listhaug.
