Erlend Wiborg. Foto.

Foto: FrP

Mindre trygdeeksport

Med FrP i regjering har jobben med å stramme inn på eksport av velferdsytelser kommet godt i gang.

– Jeg har ved flere anledninger sagt at Norge ikke skal være Europas trygdekontor. For FrP er målet at norske velferdsytelser skal gå til nordmenn og andre som bor og jobber i Norge. Jeg er derfor godt fornøyd med at jobben med å stramme inn og tette hull nå er i gang for fullt, sier FrPs arbeids- og sosialpolitiske talsmann, Erlend Wiborg.

Sparer samfunnet for mangfoldige millioner
Regjeringen har lagt frem en melding til Stortinget om eksport av norske velferdsytelser. Der går det frem at det hvert år eksporteres norske velferdsytelser for betydelige beløp. I 2016 utgjorde den samlede velferdseksporten 10,7 milliarder kroner, fordelt på trygd (7,1 milliarder) og utdanningsstøtte (3,6 milliarder). Noe av eksporten er naturlig, for eksempel er det mange norske pensjonister som flytter til utlandet og får pensjonen sin utbetalt der.

– Hensikten med innstrammingene er å gjøre systemet mer rettferdig, og ikke minst avverge at ordningene utnyttes. På sikt vil grepene vi tar nå spare samfunnet for mangfoldige millioner kroner. Jeg er spesielt fornøyd med at vi har fått gjennomslag for botidskrav i Norge på fem år for å få rett til kontantstøtte, sier Wiborg.

Velferdsordningene må kjøpekraftjusteres

Wiborg understreker at det fortsatt er mange vesentlige kamper som må vinnes dersom den overdrevne lekkasjen av norske velferdsordninger skal tettes. Kjøpekraftjustering av barnetrygd og kontantstøtte er blant grepene som gjenstår.

– Det strider både mot fornuften og rettferdigheten at personer skal motta det samme beløpet i barnetrygd og kontantstøtte hvis barna bor i et land med lavere utgifter enn i Norge. Slik det er i dag finansierer vi nærmest et luksusliv for dem som får norske satser og bor i lavkostland, sier han.

– Motiverte for kamp mot EU

Beregninger viser at summen av norsk barnetrygd og kontantstøtte i 2015 utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittlig årslønn i Norge. I Polen utgjorde summen av disse ytelsene imidlertid 95,8 prosent av gjennomsnittlig årslønn, og i Litauen hele 122,3 prosent.

– Det er åpenbart for de fleste at dette ikke er rettferdig eller hensiktsmessig. Vi i FrP er både villige og motiverte til å ta denne kampen mot EU, som er meget skeptiske til at vi ønsker en kjøpekraftjustering. Men da trenger vi støtte og fornyet tillit fra velgerne, avslutter Wiborg.