Bilde av Roy Steffensen

Foto: FrP

Effektive og motiverende yrkesfagutdanninger

– Effektiv og god fagutdanning tilpasset næringslivets behov er noe Frp har jobbet for lenge. Nå iverksetter vi en rekke gode og nødvendige endringer, sier komitéleder Roy Steffensen.

Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med. En ny struktur for yrkesfag i videregående skole vil bli innført høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006.

Med Frp i regjering har det vært en tydelig satsing på yrkesfagene. Vi har:

  • Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt
  • Skjerpet kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud
  • Laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
  • Gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Det gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere
  • Innført praksisbrevet som et praktisk toårig løp. Er et supplement til ordinære opplæringsløp
  • Satt ned et utvalg som skal se på om opplæringstilbudet i videregående gir elever kompetansen de og arbeidslivet trenger fremover
  • Styrket yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013-2017
  • Satt ny rekord i antall læreplasser. I 2017 var det 20 800 læreplasser, en økning på 15 % siden 2013
  • Satt ny rekord i andelen elever på yrkesfag som får læreplass. Det er ny rekord siden målingene startet i 2011
  • Sørget for at flere fullfører læretiden og tar fagbrev enn tidligere. I perioden 2011 – 2016 var det en økning på 21 prosent
  • Økt antall lærlinger i offentlig sektor kraftig de siste fem årene. Kommunal sektor har fått 32 prosent flere lærlinger, statlig sektor har en økning på 25 prosent
Et bedre tilbud
– Annenhver elev som begynner på videregående skole tar yrkesfag. Det utgjør om lag 30 000 elever hver høst. Disse elevene vil nå få et bedre tilbud, sier Steffensen.

– Vi i Frp har lenge «mast» om hvor viktig det er for både elevenes motivasjon og for de faglige resultatene at det blir mer spesialisering fra start. I dagens utdanningstilbud kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialiseringen før andre året. Elever som skal bli frisører har samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere. Her blir det heldigvis betydelige endringer, legger han til.

Tilpasset arbeidslivets behov

Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

– Nå vil elevene lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Steffensen.

Øker antall utdanningsprogrammer
Antall utdanningsprogrammer økes fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020:
  • Bygg- og anleggsteknikk
  • Elektro
  • Helse- og oppvekstfag
  • Naturbruk
  • Restaurant og matfag
  • Teknikk og industriell produksjon
  • Design og tradisjonshåndverk
  • IKT og medieproduksjon
  • Salg, service og reiseliv
  • Frisør, blomster- og interiørdesign
Den nye strukturen bygger på et omfattende utredningsarbeid. Partene i arbeidslivet har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering, og saken har vært på høring og fått mange innspill.