Foto. Siv Jensen

Foto: Elin Eike Worren

Nytt kutt i eiendomsskatten

Fra 1. januar tvinges 63 kommuner til å kutte eiendomsskatten ned til fem promille. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen nå å kutte satsene ytterligere.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 har FrP fått gjennomslag for et nytt kutt i makssatsen på eiendomsskatt. Med virkning fra 2021, vil tilgjengelig makssats settes ned fra fem til fire promille. I dag har 101 kommuner en høyere sats på eiendomsskatten enn fire promille, og innstrammingen vil derfor ha stor betydning for svært mange skattebetalere.

– Etter å ha kuttet makssatsen fra syv til fem promille, er jeg glad for å at vi nå har fått gjennomslag for ytterligere kutt. Selv om målet vårt er å fjerne loven som tillater kommunene å innkreve denne urettferdige skatten, er dette et nytt, stort steg i riktig retning, sier finansminister Siv Jensen.

Stort gjennomslag for FrP

Jensen trekker frem kuttene i eiendomsskatten som en av FrPs viktigste seiere i regjering.

– FrP er det eneste partiet som ønsker å fjerne den usosiale eiendomsskatten. Likevel har vi oppnådd store gjennomslag, og sikret flere solide kutt som kommer folk flest til gode. Det prioriterer vi først og fremst fordi eiendomsskatten er usosial og urettferdig. Den tar ikke hensyn til inntekt, og det betyr at en minstepensjonist kan få like høy eiendomsskatt som en familie med to gode inntekter, sier Jensen.

En styrket kommuneøkonomi

FrP i regjering har styrket kommunesektoren, og Jensen konstaterer at økonomien i norske kommuner er svært god. Dette gjenspeiles i at antallet kommuner som befinner seg på ROBEK-listen er historisk lavt, og at mange noterer rekordhøye overskudd.

– Til tross for at norske kommuner har fått økte inntekter, velger mange å fortsette å flå innbyggerne med skyhøy eiendomsskatt. Det er frustrerende at lokalpolitikere ikke vil la en god kommuneøkonomi komme innbyggerne til gode i form av skattelettelser til folk flest, sier Jensen.

Eiendomsskatten er unødvendig

Jensen påpeker at eiendomsskatten på hus og hytter kun utgjør 1,6 prosent av inntektene til kommunene. Samtidig har norske kommuner et stort potensiale for å få mer velferd for skattebetalernes penger. Omstillingsmulighetene er utregnet til å være på i snitt 12 prosent.

– Eiendomsskatten er i mange kommuner helt unødvendig, og det er derfor vi må ta grep. Norge har et høyt skattenivå, og det er feil å legge en usosial eiendomsskatt på toppen av dette. Folk betaler nok skatter og avgifter i Norge, sier Jensen.

Ap og Sp er eiendomsskattepartiene

Over 90 prosent av kommuner styrt av Ap og Sp har i dag eiendomsskatt. Det er flere av disse kommunene som protesterer høyest når regjeringen nå vil kutte satsene ytterligere. Jensen påpeker imidlertid at FrP-kommunene Os og Ullensaker begge tilbyr innbyggerne sine gode tjenester, uten at det kreves inn en krone i eiendomsskatt.

– Dette er først og fremst et bevis på at det betyr noe hvem som styrer. FrP mener at eiendomsskatt er et tegn på politisk latskap. Venstresiden omfavner denne skatten fordi det er en enkel utvei for politikere som ikke evner å prioritere det viktigste først. Derfor går FrP til valg på å redusere og fjerne eiendomsskatten i alle kommuner, sier Jensen.