Foto av Roy Steffensen

Foto: Bjørn Inge Bergestuen - FrP

Vil utdanne til jobb, ikke arbeidsledighet

– Resultatene fra NHOs kompetansebarometer viser at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud, sier Roy Steffensen.

NHO gjennomfører hvert år en kartlegging av bedriftenes kompetansebehov gjennom NHOs kompetansebarometer. NHOs medlemsbedrifter utgjør rundt 9 prosent av virksomhetene i Norge, og rundt 20 prosent av antall årsverk. Med et slikt volum mener FrP at undersøkelsen gir en god pekepinn om hvordan utdanning og etter- og videreutdanning bør dimensjoneres.

– Undersøkelsen viser at høyere utdanning må dimensjoneres bedre, slik at studenter på fagskoler, høyskoler og universiteter får studere ting som faktisk gir dem jobb, sier Roy Steffensen, som leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Tilbudet må møte etterspørselen

Steffensen trekker frem at NHOs undersøkelse viser at 6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov.

– Det viser både at det går bra for norsk næringsliv, og at det er et stort verdiskapingspotensiale som ikke utnyttes, siden bedriftene ikke får tak i den arbeidskraften de trenger. Her må vi få til en enda bedre match mellom tilbud og etterspørsel, sier Steffensen.

Vil endre finansieringssystemet

FrP har flere ganger løftet frem at det er nødvendig å endre finansieringssystemet for høyere utdanning, slik at arbeidsmarkedets behov blir en faktor som studiestedene i større grad må ta hensyn til.

– Ved å etablere et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, kommuner og næringslivet vil det bli tilbudt flere utdannelser der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Det er viktig for å sikre fremtidens velferdssamfunn, sier Steffensen.

Fakta fra NHOs kompetansebarometer:

  • Etterspørselen etter ingeniører og tekniske fag ligger på 45 prosent, opp fra 41 prosent siden 2015.
  • Behovet for ingeniører og tekniske fag øker med bedriftens størrelse. Av de største bedriftene etterspør 75 prosent kompetanse innenfor dette feltet.
  • Flest bedrifter etterspør elektroingeniører. Deretter følger maskin-, bygg-, data- og prosessingeniør.
  • Mens behovet for elektro- og maskiningeniører har stabilisert seg, stiger behovet for dataingeniører.
  • Ellers er det verdt å merke seg at etterspørselen etter samfunnsfag (inkludert juridiske fag og økonomi) har gått opp fra 25 prosent i 2015 til 32 prosent i 2019.

Arbeidslivets behov må veie tyngre

Et konkret forslag er å endre finansieringsnøkkelen, slik at 10 til 20 prosent av den resultatbaserte finansieringen blir avhengig av hva slags yrke studenten har ett eller to år etter studiene.

– Da vil det være i studiestedenes egeninteresse å tilby flere studieplasser innenfor områder som arbeidslivet har behov for, påpeker Steffensen.

Fylkene feilprioriterer

Steffensen trekker også frem at flest bedrifter, hele 61 prosent, har behov for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå. Her er det et problem at fylkene ikke prioriterer godt nok, mener han.

– Jeg merker meg at bedriftene mener at arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående opplæring, og at de mener at fylkene i dag vektlegger fylkets skolestruktur og elevenes førstevalg av studieretning foran arbeidslivets behov. Dette må endres, sier Steffensen.