Foto. Åshild Bruun-Gundersen

Foto: FrP

Hva betyr egentlig endringene i bioteknologiloven?

Kronikk av FrPs helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen.

For FrP er det viktig å lage trygge og gode rammer for barn. Når vi nå tillater eggdonasjon, så gjøres det på samme vilkår som for sæddonasjon. Menn som har hatt utfordringer med fertiliteten har i over 90 år kunnet benytte seg av sæddonasjon for å få oppfylt drømmen om å stifte en egen familie. Kvinner som har fått eggstokkreft, og dermed har blitt infertil, har på sin side ikke hatt muligheten til å få hjelp for å oppfylle drømmen om å bære frem parets barn. Det er ingen prinsipiell forskjell på sæd- og eggdonor, men for oss er det viktig at barnet skal vokse opp i en familie med biologisk tilknytning til minst én forelder. Eggdonasjon tillates altså kun for par som kan stille med halvparten av genmaterialet selv. Barnet skal ha genetisk tilknytning til minst én av foreldrene, noe som betyr at man ikke kan benytte seg av både egg- og sæddonasjon.

Hva er embryodonasjon?

Når en familie har vært på en fertilitetsklinikk og fått assistert befruktning så lages det ekstra befruktede egg. Par som lykkes med å bli gravide kan dermed sitte igjen med overskudd av embryo, og ved å tillatte donasjon av disse kunne familier ha benyttet seg av et befruktet egg fra en annen familie. Dette barnet ville dermed hatt genetiske helsøsken som vokser opp i en eller flere andre familier. FrP mener det er etisk problematisk. Derfor mener vi at denne typen donasjon skal være forbudt i Norge.

Assistert befruktning for enslige

Det har vært tillatt for enslige å adoptere barn i Norge siden 1990-tallet. Samfunnet har altså i over 20 år sagt at enslige kan være gode omsorgspersoner for adopterte barn, men ikke for barn de selv har en genetisk tilknytning til. Det er paradoksalt. Hvert år reiser hundrevis av norske kvinner til andre land for å få assistert befruktning. Ved å tillate assistert befruktning i Norge gir det oss mulighet for å lage trygge og gode rammer for barna. Vi lovfester barnas rett til å kjenne donors identitet senest fra det året barnet fyller 15 år. Vi lovfester samtidig foreldrenes plikt til å informere om det, og det etableres et nasjonalt donorregister slik at denne opplysningen er enkel å få tak i.

Les mer her:


Det blir ikke rett frem for alle enslige kvinner å søke assistert befruktning i Norge. Alle som søker assistert befruktning må gjennom en egnethetsvurdering hos legen. Her skal det legges vekt på den ensliges økonomiske evne, medisinsk og psykisk helse, samt graden av et sosialt og familiært nettverk. Disse faktorene skal ilegges avgjørende vekt når legen skal ta stilling til om den enslige kan få assistert befruktning.
Den som søker assistert befruktning skal legge frem en politiattest som avdekker eventuelle domfellelser for grove narkotikaforbrytelser, vold, pedofili eller andre forhold som kan påvirke omsorgsevnen. I tillegg vil det være krav om at man avlegger attest fra barnevernet om at man ikke tidligere har blitt fratatt egne barn. Det er ingen menneskerett å få barn. Det vil det heller ikke være med disse endringene, men kvinner eller par som søker assistert befruktning og som tilfredsstiller disse vilkårene, som samtidig beviselig kan gi god omsorg og trygge rammer for sitt barn får muligheten til å få hjelp til assistert befruktning i Norge.

FrP mener at det aller beste for et barn er å vokse opp i en familie med to foreldre som er glad i barna og i hverandre. Likevel er det ingenting som tilsier at barn som vokser opp med en enslig forsørger ikke får et godt liv og gode oppvekstvilkår.