Hans Andreas Limi. Foto.

Foto: FrP

Frykter over 15 milliarder i skatteøkninger

Akershus FrPs førstekandidat, Hans Andreas Limi, mener Aps 15 milliarder i skatteøkninger vil gå utover vanlige folk og næringslivet som de siste årene har vært i en krevende situasjon.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil øke skattene med 15 milliarder kroner. Dessverre tror jeg det blir enda mer enn 15 milliarder når også SV og Miljøpartiet de grønne har fått sitt. Det går ut over vanlige folk og næringslivet som de siste årene har vært i en krevende situasjon.

Mange nordmenn har opplevd å miste jobbene sine etter det største oljeprisfallet på 30 år. Heldigvis er trenden i ferd med å snu. For å utvikle ny kompetanse og skape arbeidsplasser for fremtiden har Fremskrittspartiet i regjering prioritert skattekutt, næringsrettet forskning og innovasjon, realfag og teknologi i skolen.

Skattekutt er et av de viktigste tiltakene for å stimulere til innovasjon og nyskapning. Når bedriftene sitter igjen med mer penger etter at skatten er betalt, så blir det mer penger til investeringer, nyansettelser og nyutvikling. For å sette det på spissen: Hvor mye innovasjon og nyinvesteringer hadde det blitt om hele overskuddet skulle inn i statskassen?

Selvsagt må både bedrifter og privatpersoner bidra til fellesskapet over skatteseddelen. Et riktig skattenivå ivaretar en god balanse mellom hensynet til at bedriftene har kapital til å utvikle og investere, og at fellesskapet får sitt. Arbeiderpartiets forslag om å øke skattene med over 15 milliarder per år, er derfor helt gal politikk både for bedrifter og privatpersoner.

Senket bedriftsskatten fra 28 til 24 prosent
Etter at Fremskrittspartiet og Høyre inntok regjeringskontorene er skattesatsene for bedrifter og privatpersoner senket fra 28 til 24 prosent. Skatteforliket på Stortinget legger opp til at den skal videre ned til 23 prosent i 2018. Dette gir bedrifter større handlingsrom til å ansette og investere i sin virksomhet og folk flest får også større økonomisk handlingsrom.

Formuesskatten har blitt debattert svært mye de siste årene. Mange har sterke meninger om denne, men det er hevet over enhver tvil at den har uheldige utslag, spesielt for små og mellomstore bedrifter med norske eiere.

Norsk økonomi har vært gjennom store utfordringer de siste årene, noe mange bedrifter har fått merke. Det er å legge sten til byrden at mange av disse bedriftene som opplever ordresvikt og kanskje går med underskudd også må betale formuesskatt. Derfor har vi innført en ordning med utsatt formuesskatt for eiere av bedrifter som går med underskudd. Dette gjør at bedriftseiere slipper å ta ut kapital fra en bedrift som sliter for å betale formuesskatt. Det er fornuftig skatte- og næringspolitikk.

I Statsbudsjettet for 2017 bevilges det i overkant av 3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013. Vi satser på landsdekkende ordninger slik at innsatsen rettes dit behovet er størst og de beste prosjektene får støtte.

Ordningene Etablerertilskudd og Skattefunn bidrar til at næringslivet fornyer seg.
Ved hjelp av innovasjonspartnerskapet gjør vi det enklere for små gründerbedrifter å delta i offentlige anbudsrunder. Vi satser på forenklinger av skjemaveldet og er nå oppe i samlet reduksjon av næringslivets årlige kostnader på 12 milliarder kroner. Dette er bare forenklinger. Det frigir kapital som kan brukes på forskning, innovasjon og nye arbeidsplasser.

Trenger kunnskap i realfag og teknologi
Utviklingen i samfunnet går fortere enn noen gang tidligere. Vi aner ikke hva som vil være fremtidens næringer, men sannsynligvis vil det være behov for sterk kunnskap innen realfag og teknologi, slik NMBU tilbyr på Ås i Akershus.

Regjeringen har satset på dette i løpet av perioden. Norske barn vil i langt større grad konkurrere internasjonalt enn hva vi selv har måttet gjøre. Jeg er overbevist om at mye av dette arbeidet må gjøres i skolen. Lærerne spiller her en nøkkelrolle. For at de skal kunne gi best mulig opplæring må vi øke kompetansen i flere av de viktige fagene.

Derfor har vi nå tidenes satsing på videreutdanning av lærere innen naturfag og matematikk. Elever på barneskolen får nå en time ekstra med naturfag i uken. Dette vil gjøre oss bedre rustet for tyngre realfag i fremtiden. Det finnes nå 45 realfagskommuner i Norge. Dette innebærer at disse kommunene får økonomisk tilskudd for å drive nettverk i realfag for lærere i barnehage og skole. Her vil lærerne få kompetanse og veiledning fra universitets- og høyskolemiljøer.

Ikke bare flaks
Det sies ofte at Norge hadde flaks som fant oljen. Ja, det er riktig at vi har vært heldige, men vi hadde aldri klart å skape oljeeventyret om vi ikke vi også hadde kunnskap, teknologiforståelse og gode hoder. Uansett hva som vil bli morgendagens næringer så er en ting sikkert: Det vil kreve kunnskap, teknologiforståelse og gode hoder. Derfor satser vi på en fremtidsrettet utdanning for våre barn og unge.