Eidsvollbygningen og litt av området rundt

Foto: Thomas Jacobsson

Politiske uttalelser fra årsmøtet

Eidsvoll FrP avholdt sitt årsmøte 22. januar. 

Der ble det vedtatt flere politiske uttalelser. Noen av disse er ment som direkte marsjordre til partiet, for å få fortgang på frontingen av egen politikk. Les alle de vedtatte resolusjonene her.

Resolusjon 1: Gi familiene friheten tilbake

I løpet av 6,5 år i regjering, har landets foreldre vært nødt til å forholde seg til vekslende regimer mht. regler for foreldrepenger. Da FrP gikk inn i regjering sammen med Høyre i 2013, hadde begge partier en holdning om at familiene skulle få fordele foreldrepermisjonen selv, og derfor avvikle fedre- og mødrekvoter. På dette tidspunktet var kvotene 14 uker, og regjeringen fikk redusert disse til 10 uker – selvfølgelig med masse tilhørende støy.
Senere snudde regjeringen 180°, og økte kvotene til 15 uker. Igjen var det duket for protester, og da reduksjonen til 10 uker var «kvinnefiendtlig», så var økningen til 15 uker tydeligvis det samme.

Fremskrittspartiet har vært konsekvente på at staten ikke skal regulere familielivet gjennom slike kvoter, og alle vikarierende argumenter i debattene de siste seks årene – samt den massive motstanden mot å distansere seg fra den naturlige tilknytningen mellom foreldre og barn ifm. den siste utvidelsen til 15 ukers kvoter – gjør at det nå er på tide at partiet igjen tar egen primærpolitikk, og de siste reaksjonene mot dagens kvoter, på alvor.
Fremskrittspartiet må prioritere å reversere denne tvangsstyringen av foreldre, gi familiene sin frihet tilbake, og oppheve fedre- og mødrekvotene etter fødsel og adopsjon.

For å sikre at tiltaket ikke rammer fedre urimelig sterkt, må lovendringen samtidig innebære en likestilling av begge foreldres rett til opptjening og uttak av foreldrepenger – i motsetning til dagens ordning, hvor fedre diskrimineres kraftig mht. uttaksrett.

Resolusjon 2: Familievennlige endringer i bioteknologiloven m.m.

Forskning og teknologi har i alle tider vært en drivkraft for menneskelig utvikling. Forskning har knyttet mennesker tettere sammen, bidratt til enorme fremskritt innen medisinsk forskning, gjort oss i stand til å utforske hele universets historie, økt vår levealder for hver generasjon, og gjort livene enklere og mulighetene flere for menneskeheten.

Likevel finnes det bevegelser, partier og tankesett som motsetter seg en slik fremtidsrettet og positiv bruk av teknologi – i Norge i særklasse representert ved Kristelig Folkeparti. KrF har fungert som en effektiv bremsekloss for teknologi for regjeringen, og spesielt i saker som omfatter bioteknologi. Nå som Fremskrittspartiet har varslet uttreden fra regjeringen, og fullt fokus på egen primærpolitikk igjen, er det på tide å slå fast at den tiden da KrF kunne blokkere utviklingen er over. Familier finnes i dag i mange ulike former, og uansett hva slags familieform man selv er del i, foretrekker, synes er moralsk riktig, e.l., så er det en kjensgjerning at mennesker er unike, med ulike behov, ønsker, drømmer og oppfatninger. For FrP, med sin liberalistiske grunnholdning, bør det være en selvfølge at mennesker skal få ha størst mulig selvråderett over egen kropp og liv.

Eidsvoll FrP ber derfor om at stortingsgruppen snarest mulig søker å etablere et flertall i Stortinget for å få gjennom viktige saker innen bioteknologiområdet – til det beste for folk flest:

  • Forbudet mot eggdonasjon oppheves
    • Å diskriminere menn og kvinner på bakgrunn av deres kjønnsceller er fundamentalt feil, og både bioteknologiloven og barneloven må endres for å sikre kvinner rett til å donere egg – både i tilfeller hvor en infertil kvinne kan motta egg for å få egne barn, og hvor en kvinne kan donere egg til surrogatmor for å kunne få sitt eget biologiske avkom.
    • Assistert befruktning for enslige må tillates
      Ingenting tilsier at enslige som mottar assistert befruktning i utlandet, er bedre skikket som foreldre enn de som ønsker å gjennomføre dette i Norge. Samtidig er enslige foreldre i dag en svært normal familieform, som ikke representerer noen «skade» for barn. Et forbud mot assistert befruktning for enslige, er derfor utelukkende en avleggs og diskriminerende regel basert på et familiesyn som tilhører fortiden.
  • Lagring av ubefruktede egg
    • I dagens lovtekst heter det at lagring av ubefruktede egg kun kan skje når lovens vilkår for assistert befruktning er oppfylt, eller dersom en kvinne skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten. Dette er en skarp kontrast til bestemmelsene for lagring av sæd, som åpner for rene donorvirksomheter. Dette er enda et diskriminerende punkt i bioteknologiloven, som fratar infertile kvinner muligheten til å likevel bli gravide og bære frem et barn. Også Helsedirektoratet har anbefalt å likestille sæd- og eggdonasjon.
  • Oppheve kravet om at kjønnsceller må destrueres ved donors død
    • I dag er det krav om at sædceller ikke lenger skal brukes til befruktning etter donors død, og ifm. lagring av egg for assistert befruktning må disse destrueres ved kvinnens eller mannens død. Dette er et urimelig krav, som bl.a. umuliggjør en gjenlevende partners ønske om å bære frem et felles barn, dersom kjæreste/ektefelle dør brått. Kjønnsceller som er lagret med samtykke til fremtidig bruk, må kunne brukes også etter vedkommendes død, så lenge bruken er i tråd med det avgitte samtykket.

Resolusjon 3: Reversér fjerningen av 350-kronersgrensen

Ekstra avgifter og gebyrer har aldri vært FrP-politikk, og det er derfor synd at et regjeringssamarbeid med Kristelig Folkeparti har bidratt til økt proteksjonisme på småinnkjøp som kommer vanlige folk til gode. 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri import av varer har vært populær, og et godt redskap for å sikre mennesker med lav inntekt tilgang til rimelige varer som ikke nødvendigvis er enkle å oppdrive i Norge – iallfall ikke til en tilsvarende pris.

Fra 1.1.2020 ble toll- og avgiftsfritaket på varer under 350 kroner fjernet for alle næringsmidler og varer som har særavgift. Dette betyr at man må betale merverdiavgift og eventuell toll og særavgift fra første krone for varer som defineres som næringsmidler, særavgiftsbelagte eller restriksjonsbelagte. Dette kan raskt bety flere hundre kroner i ekstrakostnad på selv svært billige gjenstander, når både merverdiavgift, særavgifter og fortollingsgebyr legges på prisen.

Dette er en proteksjonistisk konkurransevridning som ikke på noen måte er i tråd med Fremskrittspartiets grunnprinsipper om frie markeder og konkurranse, og Eidsvoll FrP ber stortingsgruppen jobbe for å raskest mulig gjeninnføre en slik mulighet for toll- og avgiftsfri import.

Resolusjon 4: Bomfinansiering på riksveier

Bompengefinansiering skal i utgangspunktet fjernes, men for å nå dit politisk må man ta noen sidesteg på veien. Selv om vårt klare standpunkt er nei til all bompengefinansiering, så er det – inntil dette lar seg realisere – lurt å sikre mest mulig målrettet bruk av midlene og full avvikling av innkrevingen når aktuelle prosjekter er nedbetalt. Det er helt feil at en bilist som skal fra f.eks. Eidsvoll til Drammen, gjennom Oslo, skal finansiere sykkelstier og andre prosjekter i Oslo sentrum når man kun passerer byen på en riksvei.

Eidsvoll FrP ønsker derfor at stortingsgruppen skal jobbe for at all bompengeinnkreving – som et midlertidig tiltak – på riksveier kun skal gå til finansiering av gjeldende parsell av riksveien. Når en bompengefinansiert parsell av en riksvei er nedbetalt, skal også bompengeinnkrevingen avvikles umiddelbart.
Finansiering av fylkes- og kommuneveier, samt evt. «bypakker», må vedkommende fylke eller kommune finansiere med bompengeavgift på egne fylkes- og kommuneveier, dersom dette er ønskelig.

Resolusjon 5: Reversere innstrammingen i abortloven

Da helse- og omsorgsdepartementet for noen år siden la til grunn at den eksisterende abortloven ikke var til hinder for fosterreduksjon (såkalt «tvillingabort»), så utløste dette en begrenset – og lite tilspisset – debatt. Fosterreduksjon hadde inntil da ikke vært noe stridstema for hverken aborttilhengere eller -motstandere, teknologien for gjennomføring hadde lenge vært ikke-eksisterende og endringen ble av mange sett mer på som en administrativ tilpassing enn et uttrykk for politisk retning.

Først da KrF gikk inn i regjeringsforhandlinger for et års tid siden, ble abortloven – og da etter hvert bestemmelsene knyttet til fosterreduksjon – et tema. Enden på forhandlingene ble en lovendring, hvor man fullstendig fjernet retten til selvbestemt fosterreduksjon (enten fjerner man alle fostre, eller ingen) frem til uke 12. For å svare på de svært kraftige reaksjonene som kom i kjølvannet av dette, valgte regjeringen å forsvare seg bak flere fagmiljøers holdning om at teknologien foreløpig vanskeliggjør trygg fosterreduksjon før uke 12.

Dette er et svakt forsvar i en så prinsipiell sak. Å diskriminere kvinner mht. deres rett til å abortere et foster, basert på tilstedeværelsen av flerlinger, er i beste fall følelsesstyrt – i tillegg til å være et ekstremt dårlig signal til unge velgere. Teknologi er alltid i utvikling, og dagens umulighet er morgendagens rutineoppdrag. At dagens teknologi gjør selvbestemt fosterreduksjon risikabel mht. å abortere alle/flere av fostrene er derfor et ikke-argument. Vi stoler på at opplyste mennesker foretar opplyste valg, også når det gjelder risiko for fostre i eget liv, og vi legger til grunn at alt medisinsk personell alltid vil foreta en pasientsikkerhetsvurdering. Eidsvoll FrP mener derfor forbudet mot selvbestemt fosterreduksjon må fjernes snarest mulig, og at evt. medisinske/teknologiske hindringer for gjennomføring i enkelttilfeller må være en faglig vurdering – og ikke noe som er sementert i en lov, kjempet gjennom av et abortfiendtlig KrF.

Eidsvoll FrP ber om at stortingsgruppen snarest mulig søker å etablere et flertall for å oppheve forbudet mot fosterreduksjon.