Regjeringen har foreslått å øke arbeidsgiveravgiften for alle som tjener over 750.000 i privat sektor. Beløpet omfatter også avsetninger til pensjon og naturalytelser. Trolig vil avgiften slå inn på inntekter ned mot 660.000. Dermed treffer den lønninger som ligger nær dagens gjennomsnitt for ansatte i statlig- og privat sektor. En lang rekke arbeidsgivere vil dermed få en ny særnorsk ekstraskatt av regjeringen, som vil gjøre det enda vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere med bedrifter i andre land.

Regjeringen har også foreslått en kraftig økning i formuesskatten, som vil ramme bedrifter i en allerede hardt presset situasjon. Fremskrittspartiet mener regjeringen med sine forslag vil gjøre vondt til verre for mange bedrifter, og skatteøkningene kan gå ut over arbeidsplasser. Fremskrittspartiet sier derfor nei til en kraftig økning i den særnorske formuesskatten.

I løpet av to budsjettår har regjeringen økt skatt på utbytte fra 33 til 38 prosent. For mange norske bedriftseiere er utbytte fra bedriften eneste mulighet for å betale formuesskatt, mens utenlandske eiere slipper formuesskatten. Regjeringen med Senterpartiet i spissen gjør det enda vanskeligere å være norsk bedriftseier. Nesten halvparten av befolkningen sparer nå i fond. Dette inkludere mange med lavere person- og husholdningsinntekt. En undersøkelse Opinion laget for Verdipapirenes forening sommeren 2022, viser at en av tre med husholdningsinntekt under 300.000 har plassert penger i aksjefond. For dem er dette svært dårlige nyheter. De må også betale utbytteskatt på avkastningen av oppsparte midler, som kanskje var planlagt til pensjon.

Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt for vannkraft og høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon) med tilbakevirkende kraft for 2022 kan være i strid med Grunnloven, fordi ingen lover skal gis tilbakevirkende kraft. Vi har derfor fremmet forslag i Stortinget om at Høyesterett skal vurdere spørsmålet.

Vi sier nei til regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 prosent og reduserer satsen til 40 prosent, som gjør at den blir lik skattesatsen for vindkraft. Vi foreslår også å kutte høyprisfradraget for 2022 og første halvår 2023. I løpet av våren skal Stortinget behandle en egen sak om ordningen og vi vil komme tilbake med våre forslag for andre halvår.

Regjeringen har foreslått en ny særnorsk skatt for oppdrettsnæringen. Skatten kommer til å ramme en av våre viktigste næringer hardt, og vil særlig gå utover distriktskommuner langs kysten. Den vil også ha negative ringvirkninger for andre næringer i distriktene.

Havbruksnæringen deltar ikke i et NM, men et VM. De er i sterk konkurranse med aktører i land med lavere kostnader enn Norge på en rekke områder. Da må vi tilby de driftige folkene i havbruksnæringen konkurransedyktige rammevilkår.

Fremskrittspartiet sier nei til å innføre den nye ekstraskatten til regjeringen, som kommer på toppen av skyhøye kostnader og den største skatteøkningen for næringslivet på over 20 år.