Fremskrittspartiets betydning for norsk politikk

Helt siden partiet ble stiftet i 1973, har FrP tatt opp problemer som det etablerte politiske Norge ikke ønsket å diskutere eller ta opp. Partiet har kjempet den lille manns kamp mot en for svulstig stat som stadig innførte mer kompliserte regelverk.

Slik har Fremskrittspartiet ledet an for et mer moderne Norge i over 45 år:

- Mens nordmenn ble anmeldt for å ta inn svensk TV og myndighetene beslagla paraboler foreslo FrP allerede i 1974 å oppheve kringkastingsmonopolet. Alle andre partiet stemte imot.

- FrP foreslo først å konkurranseutsette televerket (Telenor). Dette ble først gjennomført på 90-tallet, da Arbeiderpartiet foreslo det samme prinsippet som FrP hadde kjempet for i alle år. Inntil konkurranseutsettelsen måtte folk flest vente lenge for å få installert telefon i husene sine, prisene var usedvanlig høye og man hadde ingen valgfrihet til å benytte andre leverandører.

- En rekke sentrale FrPere satte i gang «Folkeaksjonen for brød og melk» på 80-tallet, og enkelte ble også arrestert for å ha solgt dagligvarer i helgene. I 1986 var det ikke tillatt å selge dagligvarer etter klokken 17:00. Nå er det en selvfølge å få tak i varene man trenger både på kveldstid og i helgene.

- Allerede i 1985 foreslo Fremskrittspartiet å innføre stykkpris i helsevesenet. Dette innebærer at sykehusene får midler ut fra hvor mange pasienter de behandler, fremfor å motta en sum med penger på starten av året. Dette fører til at det er lønnsomt å behandle flere pasienter og innebærer en belønning av effektive sykehus. Forslaget ble nedstemt, men kom tilbake sent på 90-tallet fra Arbeiderpartiet, som da kalte det «innsatsbasert finansiering». I ettertid har Fremskrittspartiet jobbet for å få denne finansieringsformen prioritert, og i regjering har vi sett effekten av denne type finansiering: Helsekøene går ned og flere får rask og god behandling.

- FrP var det første partiet som stilte spørsmål ved innvandringspolitikken de etablerte partiene fører, der det stilles få krav til integrering og behovet for å få innvandrere i arbeid, utdanning og som en del av samfunnet ikke ivaretas. Vi foreslo krav til norskopplæring, strengere krav for å få statsborgerskap og en rekke andre krav i integreringen, som alle ble nedstemt av de andre partiene. I dag, med FrP i regjering, er mange av disse reglene nærmest å regne som selvfølger som nesten alle partier stiller seg bak. Alle innvandrere skal integreres. Lykkes ikke integreringen har både innvandrere og samfunnet for øvrig tapt.

- Fremskrittspartiet har i alle år kjempet for moderne og pragmatiske løsninger i hverdagen til folk flest. Mens andre partier har stått på barrikadene mot systemendringer, og på den store stats side mot den lille mann som forsøker sitt beste, har FrP stått skulder ved skulder med folk flest, og mot byråkrati og unødvendige forbud og påbud. Folk flest trenger ombudsmenn som kjemper deres sak opp til den store stat, og det er mye av utgangspunktet for FrPs politikk og organisering.