Industriarbeider. Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox

Arbeid og sosial

Dette har vi gjort:

Arbeidsliv

  • Innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil ett år, kombinert med begrensninger når det gjelder karantene, kvote og arbeidstid for å hindre misbruk.
  • Gitt arbeidstakere mer fleksibilitet ved at arbeidstaker, på eget initiativ, kan inngå en avtale med sin arbeidsgiver om å arbeide mellom klokken 21.00 og 23.00. Avtale om arbeid etter klokken 21.00 må fortsatt være innenfor den daglige arbeidstiden.
  • Gjort det mer fleksibelt å benytte gjennomsnittsberegning i arbeidstid. Det er viktig for de som jobber uregelmessig, og som har behov for fleksibel arbeidstid.
  • Oppnevnt et arbeidstidsutvalg som har gjennomgått de samlede arbeidstidsreguleringene, blant annet i lys av behovet for mer arbeidskraft og økt fleksibilitet.
  • Oppnevnt et varslingsutvalg som har gjennomgått varslingsrutiner, gjeldende regelverk og effekt av varsling. Sak om dette vil legges frem for Stortinget våren 2019, der målet er å legge til rette for varsling på en god måte, i balanse arbeidstaker og arbeidsgiver.
  • Skjerpet arbeidsmiljøloven slik at sammenhengende ansettelser i vikariat eller på generelt grunnlag i mer enn tre år gir fast ansettelse. Før var det fire år.
  • Strammet inn arbeidsmiljøloven ved at det nå understrekes at fast ansettelse er hovedregelen og hvordan denne skal forstås. Dette er gjort for å motvirke useriøse aktører og uønsket innleie og midlertidighet.
  • Utvidet virkeområdet for medleverforskriften til også å gjelde arbeid ved institusjoner for personer med utviklingshemming, mindreårige flyktninger og barn plassert i barneverninstitusjoner.
  • Styrket retten til heltid.
  • Åpnet for en større mulighet for å avtale arbeidstid lokalt. Innenfor de samme ytre rammene er det nå mulig å jobbe lengre dager mot tilsvarende mer fri en annen dag.
  • Styrket Arbeidstilsynet for å øke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og useriøse forhold i arbeidslivet.
  • Etablert sentre mot arbeidslivskriminalitet for å styrke samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. Det er opprettet syv samlokaliserte A-krim sentre for etatenes felles innsats mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bodø og Tønsberg. Det er også utarbeidet en egen strategi på temaet.
  • Strammet inn på reglene for bruk av tjenester i hjemmet, ved å stille krav om sjekk av eksempelvis vaskehjelp og deres arbeidsgiver, for å motvirke sosial dumping og annen arbeidsmiljøkriminalitet.
  • Etablert et bransjeprogram mellom partene i arbeidslivet for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet.
  • Etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.
  • Økt strafferammene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
  • Styrket vernet av varslere. Virksomheter med mer enn fem ansatte må nå utarbeidevarslingsrutiner, varslingsreglene utvides til også å gjelde innleid arbeidskraft, og kilder beskyttes bedre gjennom utvidet taushetsplikt om varslerens identitet.

Arbeidsmarkedstiltak

  • Utvidet dagpengemottakeres adgang til å ta utdanning og til å starte egen virksomhet under ledighet.
  • Utvidet varigheten i bedriftsintern opplæring for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter med alvorlige omstillingsutfordringer.
  • Endret NAVs opplæringstiltak og økt tiltaksintensiteten for å gi et bedre tilbud til arbeidssøkere som har behov for grunnleggende kvalifisering og yrkesopplæring.
  • Stilt klarere kvalitets- og resultatkrav til leverandørene av arbeidsmarkedstiltak enn før, og innført nasjonale normer for resultatoppnåelse knyttet til anbudsbaserte tiltak.
  • Forenklet tiltakssystemet og gjort dette mer tilpasset brukernes behov.
  • Styrket oppfølgingen av langtidsledige.
  • Økt satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening.
  • Utvidet permitteringsreglene.
  • Innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Plikten utvides nå til å gjelde alle aldersgrupper.
  • Innført krav om norskkurs som en del av aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere som har for dårlige språkkunnskaper til å komme i arbeid.
  • Spisset lønnstilskudd i NAV for å gjøre dette lettere å håndtere og forstå for arbeidsgivere som vil prøve ansettelser med kandidater fra NAV.
  • Erstattet tre tidligere ungdomsgarantier som ikke virket med én felles ungdomsinnsats for unge under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet.
  • Styrket antall Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)

Pensjon

  • Økt ensliges minstepensjon 4000 kroner fra 1. september 2016, ytterligere økt med 4000 kroner fra 1. september 2017, og økt på ny med 4000 kroner fra 1. september 2019.
  • Økt gifte og samboendes minstepensjon med 1000 kroner fra 1. september 2017.
  • Redusert avkortningen for gifte og samboende pensjonister. De får nå 90 prosent i stedet for 85 prosent av sin grunnpensjon.
  • Gitt skattelettelser som også kommer pensjonistene til gode.
  • Fått på plass ny avtale om Offentlig tjenestepensjon, som i større grad harmoniserer mellom offentlig og privat virksomhet – og gjør det lettere og skifte arbeidsgiver uten å miste pensjon.

Seniorer

  • Nedsatt et partssammensatt utvalg som har vurdert tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne ytterligere heve eller fjerne aldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Utvalget har levert rapporten «Seniorer og arbeidslivet – aldersgrenser og tilpasninger».

Dagpenger

  • Utvidet permitteringsreglene i 2016 da oljeprisfallet ga store nedbemanningsbehov.
  • Tilbakeført permitteringsreglene i 2019 ettersom veksten har tatt seg opp og siden arbeidsledigheten har gått ned igjen.

Folketrygden

  • Strammet inn på vilkår for å få og forlenge arbeidsavklaringspenger, men samtidig gjort det lettere å prøve seg i arbeid uten å miste den.
  • Innført karantenetid på 12 måneder fra opphør på arbeidsavklaringspenger, til det kan søkes på nytt.
  • Gjennomført en uførereform, som gjør det lettere å kombinere arbeid og trygd.
  • Fjernet automatisk revurdering av uføregrad, innført mer gradvis avkorting.
  • Strammet inn på regelverk knyttet til velferdseksport, blant annet gjennom å redusere tiden du kan ta med deg ytelser til utlandet, både for enslige, helserelaterte ytelser og annet.
  • Fremmet forslag til EU om å kjøpekraftsjustere barnetrygd og kontantstøtte, ettersom mange, særlig fra Baltikum, kan få velferdsytelser for barn som aldri har vært i Norge. I flere av disse landene tilsvarer ytelsene en årslønn, og stønaden undergraver derfor arbeidslinjen.

Sosiale ytelser

  • Økt engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1G, tilsvarende 96 880 kroner i 2019, for foreldre som får barn uten å ha tjent opp rett til foreldrepenger.
  • Innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass.
  • Innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt for ett- og toåringer.
  • Styrket bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Boutgiftstaket er økt for alle. Det er også lagt inn ny rutine om årlig justering i tråd med prisvekst, slik at støtten tilpasses markedsutviklingen.
  • Fjernet regelen om at barns inntekt skal ha betydning for om familien kan få bostøtte. Barn kan dermed beholde egen inntekt og slippe å forsørge familien. Det anslås at endringen innebærer at om lag 1500 barnefamilier får mer bostøtte.

Nedsatt funksjonsevne

  • Sikret rask tilrettelegging av arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne gjennom en ny og bedre tilretteleggings- og oppfølgingsavtale.
  • Utvidet retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden for å bidra til at døvblinde får bedre muligheter til å delta i fritidsaktiviteter.
  • Lansert en handlingsplan for et universelt utformet samfunn, med vekt på IKT og velferdsteknologi.
  • Innført lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette gir mange mennesker med nedsatt funksjonsevne mer innflytelse over eget liv.
  • Gjennomført et forsøksprosjekt med servicehunder i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Prosjektet ble avsluttet våren 2016, og regjeringen vil komme tilbake til videre oppfølging.
  • Fulgt opp FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norges første rapport om gjennomføring av konvensjonen ble sendt FN i 2015.
  • Gjort forsøket med funksjonsassistanse permanent fra 2014. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser. Ordningen ble også utvidet til å omfatte ledsaging for blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen. Bevilgningen til ordningen er styrket, og det har medført at alle søkere som oppfyller inngangsvilkårene har blitt tatt inn.
  • Gjeninnført ordningen med støtte til PC fra folketrygden for skoleelever med lese- og skrivevansker.
  • Iverksatt en inkluderingsdugnad, med samarbeid mellom partene i arbeidslivet for å sikre at flere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet får muligheten til å prøve seg.
  • Fastslått at alle nyansettelser i staten skal være med minst 5 prosent som har funksjonsnedsettelse eller «hull i CV».
  • Strammet inn på mulighetene for å ta med seg ytelser til utlandet. Et enstemmig Storting sluttet seg til regjeringens forslag om å stramme inn på velferdseksport. Dette ligger nå til vurdering opp mot EU.

Sykelønn

  • Underskrevet den femte intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet i desember 2018.
  • Styrket sykepengerettighetene til personer som har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og frilansere.
  • Iverksatt et forsøksprosjekt i Hordaland der personer som har vært sykmeldt i seks måneder eller mer blir innkalt til ny medisinsk vurdering av en ny lege.
  • Innført beslutningsstøttesystem for sykmeldere for å bidra til en mer forutsigbar og lik sykmeldingspraksis. Systemet består av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og -type ved ulike diagnoser. Systemet gir råd om og hvorvidt psykisk sykdom og sykmelding kan kombineres med delvis arbeid.
  • Innført forenklinger i reglene for oppfølging av sykmeldte og en mer kraftfull innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom den nye IA-avtalen. Virkemidlene er for første gang gjort generelle, slik at ikke bare IA-bedrifter kan benytte dem, slik det var tidligere. Mer fokus rettes mot å hindre reell utstøtelse og på at midlene til støtte skal gå til inkludering av flere, ikke til vikarer.

Velferd

  • Utvidet pleiepengeordningen slik at flere foreldre skal få mulighet til å pleie sine alvorlig syke barn. Tidsbegrensning er vedtatt opphevet, og det åpnes for adgang til å få støtte frem til 18 år i særskilte tilfeller. Ordningen skal inkludere både varig syke og alvorlig syke, og åpne for støtte til begge foreldre samtidig.
  • Gitt personer over 26 år tilgang til hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet til dem som ikke kan bruke vanlige aktivitetshjelpemidler.
  • Styrket pårørendestøtten. En ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid ble innført i 2017. Etter bestemmelsen skal kommunene tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning.
  • Kontantstøtten er økt til 7500 kroner per måned for å gi foreldre en større frihet i valg av omsorgsform i barnas andre leveår.
  • Lansert en egen innsats mot barnefattigdom.
  • Sikret gjennomslag for erstatning til Nordsjødykkerne.


Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om arbeid og sosial:
https://www.frp.no/tema/arbeid-og-velferd