Jon Georg Dale (1984) er landbruks- og matminister. Landbruks- og matministeren har ansvar for å gjennomføre regjeringens landbruks- og matpolitikk.
Publisert:
Foto: Privat
Vi vil styrke muligheten til å bli heltidsbonde og gi mulighet til den enkelte til å utvikle seg som selvstendig næringsdrivende. For å få økt matproduksjon må vi legge til rette for at dette premieres. Det er ikke størrelsen på gården som bestemmer om man kan bli heltidsbonde, men hva man gjør ut av gårdens ressurser. Vi arbeider for å avbyråkratisere og forenkle hverdagen til bonden og næringen og premiere økt matproduksjon. Vi vil ha mindre stat – mer mat.

Saker som er gjennomført i regjering:

  • De tre jordbruksoppgjørene vi har hatt ansvaret for har vært tidenes forenkling og avbyråkratisering av jordbruket. Vi har fått flertall for 40 slike tiltak som gjør at bonden skal bestemme mer og staten mindre.
  • Vi har gjennomført en vridning av tilskuddene til landbruket, for å gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. Nå premieres matprodusentene, der bønder nå får mer betalt for det som blir produsert og mindre for å ha sau gående. Dette har gitt en markedsbalanse, og for første gang på mange år er det ikke importbehov på lammekjøtt.
  • Prioriterer heltidsbonden. De tre jordbruksavtalene vi har hatt ansvaret for er en klar satsing på økt matproduksjon og heltidsbonden. Vi har gjort tilskuddsordningene mer rettferdig ved at man får tilskudd for alle dyr, og ikke bare opp til et visst antall. Dette gjør at det lønner seg å produsere mer mat.
  • Vi har styrket produksjonsfriheten til bonden gjennom å doble melkekvotene og konsesjonsgrensene for kylling- og kalkunproduksjon.
  • Vi har lagt til rette for en mer lønnsom og konkurransedyktig skognæring. Siden FrP kom i regjering har vi økt bevilgningene til skogsbilveier med over 50 prosent. Handlingsrommet til infrastrukturtiltak i skogbruket vil bli på ca. 210 mill. kroner i 2017, som er en ytterligere økning på 23 prosent fra 2016. Slik legger vi til rette for at mer tømmer kan hogges og flere verdier og arbeidsplasser kan skapes i distrikts-Norge. Bedre infrastruktur bidrar til reduserte transportkostnader og økt lønnsomhet.
  • Den viktigste endringen i kjøretøybestemmelsene for tømmertransport som kom på plass etter Regjeringen tiltrådte, var økning i tillatt totalvekt fra 56 tonn til 60 tonn totalvekt. Fra før var største tillatte totallengde på tømmervogntog økt fra 22 meter til 24 meter.
  • Regjeringen har gjennom historisk sterk prioritering på transportinfrastruktur bidratt til redusert vedlikeholdsetterslep og bedret sammenhengende standard på mange vegstrekninger.
  • Skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket har også blitt redusert til ordinær kapitalbeskatning.
  • Vi er opptatt av å bekjempe dyremishandling og har intensivert arbeidet med å styrke dyrevelferden. Da Frp kom i regjering ba vi Mattilsynet bruke mindre tid på kontoret og mer tid på tilsynsbesøk. Mattilsynet har økt antall tilsyn med 23 prosent fra 2013 til 2015. Dette er viktig for å avsløre flere overgrep mot dyr.
  • Regjeringen har omorganisert betydelig i landbruks- og matsektoren, ved å redusere antallet organisatoriske nivåer i Mattilsynet fra 3 til 2 forvaltningsnivå, samt redusert antall lederstillinger i tilsynet med 30 prosent. Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning er slått sammen til Landbruksdirektoratet. Regjeringen har også slått sammen 3 forskningsinstitutter til 1 (til NIBIO) Formålene med omorganiseringen har vært å få mer tjeneste produsert for hver krone, og å bruke mindre ressurser på byråkrati.
  • Med FrP i regjering er kampen mot dyremishandling trappet opp. I 2015 opprettet vi et forsøksprosjekt med dyrepoliti i Sør-Trøndelag, i 2016 ble prosjektet forlenget med forsøksprosjekt i Rogaland.
  • Det er stor optimisme og investeringslyst i norsk jordbruk. Det er viktig for rekrutteringen til landbruket og for å nå målet om økt matproduksjon at bonden har mulighet til å modernisere gården, og derfor har regjeringen styrket investeringstilskuddet betydelig.
  • En rekke tiltak er gjennomført som fjerning av arveavgift, redusert skatt på gevinst ved salg av landbrukseiendommer og lettelser i inntekts- og formuesskatt
  • Stimulerer til å bruke utmarksressursene våre gjennom beiting for husdyr. Det betyr betre dyrevelferd, bedre utnyttelse av grasressursene og at kulturlandskapet blir holdt i hevd.
  • Økt selvforsyningsgraden av beredskapshensyn. Denne har økt fra 48 pst. i 2013 til 50 pst. i 2015. Andelen produsert i norsk jordbruk på norsk fôr økte fra 38 pst. til 42 pst. Variasjoner i vær og avlingsnivå vil påvirke disse tallene.
  • Trygg og sikker mat er et stort konkurransefortrinn for norsk mat. Norge er best i verda på å bekjempe antibiotikaresistens og arbeider forebyggende med kvalitetssikring i matproduksjonen og for god dyrevelferd. Regjeringen er opptatt av en sikker og trygg matproduksjon og bevilger 10 millioner til arbeidet mot antibiotikaresistens.
  • Regjeringen styrker bevilgningene til forskningsbasert omstilling innenfor bioøkonomien med 50 millioner til relevante virkemidler i Norges forskningsråd. Dette skal stimulere til økt verdiskaping og synergier på tvers av næringer, sektorer og fagområder  for en mer lønnsom og effektiv utnytting av fornybare biologiske ressurser.