Elev i klasserom. Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox

Kunnskap

Dette har vi gjort:

Lærersatsing

  • Gjennomført Lærerløftet. Regjeringen har satset på gode lærere med solid faglig fordypning.
  • Gitt et årlig tilbud om videreutdanning til over 5000 lærere. Det er mer enn en tredobling sammenliknet med da de rødgrønne styrte. Hele 11 000 lærere har søkt om etterutdanning i 2019. Den historisk store etterutdanningsreformen fortsetter, og det bevilges 1,6 milliarder kroner til videreutdanning av lærere i 2019.
  • Innført krav om fordypning for alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen.
  • Skjerpet karakterkravet for å komme inn på lærerstudiet, og iverksatt en ny femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Målet er å øke prestisjen til lærerstudiet og sikre at de beste studentene vil bli lærere.
  • Lagt til rette for karriereveier i skolen gjennom en pilotering av funksjon som lærerspesialist. Spesialistene skal være faglige pådrivere innenfor sitt felt og bidra til kollektiv læring og utvikling i skolen.
  • Innført et rekrutteringsstipend for fagarbeidere og andre med relevant utdanning som kan tenke seg å bli yrkesfaglærere.

Skolehverdag

  • Styrket satsingen på realfag med innføringen av en ekstra naturfagtime, en egen realfagsstrategi og ikke minst satsing på realfagskommuner. Realfagskommunene forplikter seg til å jobbe helhetlig med realfagene fra barnehage og ut grunnskolen.
  • Opprettet fire talentsentre for høyt presterende elever i realfag.
  • Innført en fraværsgrense i videregående skoler. Det har ført til en nedgang i fraværet på om lag 30%.
  • Innført friere skolevalg over fylkesgrensene ved å pålegge elevens hjemfylke å betale dersom eleven får skoleplass i et annet fylke.
  • Lansert en ny og mer målrettet politikk for å bekjempe mobbing. Satsingen er tredelt: kompetanseheving i skole og barnehager, støtte til mobbeofre og regelendring.
  • Sikret bedre rettigheter for dem som blir mobbet gjennom en ny mobbelov. Heretter plikter skolene å sette inn tiltak mot mobbing med gang mobbingen blir oppdaget, og de som ikke tar tak vil få dagbøter.
  • Innført mobbeombud i alle fylker.

Private skoler

  • Liberalisert privatskoleloven. Liberaliseringen av loven gir rom for at nye og kvalitativt gode skoletilbud får adgang til å starte, og dermed sikre et større mangfold og valgfrihet for elevene. Realfagsskoler, bransjeskoler og så videre er nå tillatt.

Verdier

  • Innført nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og i undervisningssituasjoner på skoler, ved universitet og i introduksjonsprogrammet.
  • Fått på plass en klar og tydelig veiledning til skolene som får slutt på religiøs kjønnsdeling.
  • Endret navnet på religionsfaget i skolen fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Om lag halvparten av tiden skal brukes til kristendom.

Yrkesfagløftet

  • Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Til sammenlikning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering. Det blir flere lærlinger for tredje år på rad, og vi ser ut til å slå rekorden fra 2017
  • Skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Skjerpingen innebærer at oppdragsgiver skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut. Kravet gjelder for bransjer der det er behov for læreplasser, og kravet skal stilles både til norske og utenlandske bedrifter.
  • Innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger. Dette bidrar til å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger.
  • Lansert Nasjonalt register for lærebedrifter. For første gang er over 17 000 lærebedrifter i ulike fag og fylker samlet.
  • Innført praksisbrevet som et praktisk toårig løp. Dette skal være et supplement til ordinære opplæringsløp, og gir elevene mulighet til å gå videre til fag- eller svennebrev etter fullført opplæring. Vi har også innført en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev.
  • Gjennomført endringer i strukturen på yrkesfagene, som skal sikre at de er i tråd med næringslivets behov.
  • Gjort veien fra yrkesfag og inn til høyere utdanning enklere ved at yrkesfagelever nå får rett til påbygg etter ferdig fagbrev, istedenfor å måtte hoppe av yrkesfag etter to år for å gå over på studiespesialiserende. Det er en historisk utvidelse av retten til grunnopplæring.
  • 2018 var yrkesfagets år. Det bidro til økt oppmerksomhet og status for fagopplæringen. En del av midlene gikk til å arrangere skolekonkurranser (skole-NM). Yrkesfagenes år ble arrangert i samarbeid med WorldSkills Norway og partene i arbeidslivet.
  • Hospiteringsordningen for yrkesfaglærere styrkes.
  • I den nye regjeringsplattformen får FrP gjennomslag for at kjøretimer skal regnes som gyldig fravær. Dette er av særlig betydning for yrkesfagene.

Fagskoler

  • Fagskolemeldingen inneholder 48 tiltak som skal heve kvaliteten på utdanningen, og gjøre fagskoleutdanning mer synlig og attraktiv som et alternativ til annen høyere utdanning.
  • Fagskolene har fått ekstra midler til å heve kvaliteten i dagens fagskoler, videreutvikle eksisterende tilbud og utvikle nye fagskoletilbud i tråd med behovene i arbeidslivet.
  • Ny fagskolelov følger opp tiltakene i Fagskolemeldingen.

Forskning og høyere utdanning

  • Lagt frem Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Denne har konkrete opptrappingsplaner på viktige innsatsområder, og tydelige prioriteringer for hvor veksten i offentlige midler til forskning skal komme de nærmeste årene.
  • Nådd målet om å bevilge 1 prosent av BNP til forskning og utvikling over statsbudsjettet.
  • Reformert organiseringen av universitets- og høyskolesektoren. For å få sterkere fagmiljøer med høyere kvalitet, er 33 universiteter og høyskoler slått sammen til 21. Dette er fulgt opp med en egen kvalitetsmelding.
  • Gitt universiteter og høyskoler flere verktøy for å heve kvaliteten på utdanningene de tilbyr gjennom stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning
  • Styrket forskningsinnsatsen både gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom å tilrettelegge for forskning i næringslivet.
  • Satset på kvalitet i forskningen med bl.a. økte bevilgninger til Sentre for fremragende forskning, fri prosjektstøtte, vitenskapelig utstyr og Forskningssentre for miljøvennlig energi.
  • Økt bevilgningene med 10,7 milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013.

Studenter

  • Økt studiestøtten utover prisvekst i alle budsjetter, og på den måte styrket studentenes kjøpekraft. Til sammenlikning sto studentenes kjøpekraft praktisk talt stille under hele den rødgrønne regjeringsperioden.
  • Innført 11 måneders studiestøtte
  • Innført generell støtterett til førsteåret av bachelorutdanninger i USA (freshman-året) og ikke-vestlige land, og gjennomført valutajustering av hele skolepengestøtten for norske studenter i utlandet. I tillegg har utenlandsstudentene fått adgang til å ta opp inntil 100 000 kroner ekstra i lån til dekning av skolepenger.
  • Gjort det enklere å få støtte til forberedende språkkurs for studenter som ønsker å ta utdanning i ikke-engelskspråklige land. Ordningene med støtte til slike språkkurs har også blitt styrket.
  • Sørget for at det nå årlig gis tilsagn om tilskudd til over 2 000 studentboliger. Til sammenligning ble det gitt tilsagn om tilskudd til i gjennomsnitt under 1 000 studentboliger i årene fra 2006 til 2013.


Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om kunnskap:
https://www.frp.no/tema/utdanning