Verdenskart. Illustrasjon.

Foto: Colourbox

Utenriks og utvikling

Dette har vi gjort:

Bistand

  • Konsentrert og redusert antall land og avtaler. For å få mest mulig effekt av bistanden, og bidra til god forvaltning, har regjeringen konsentrert bistanden geografisk og tematisk, og redusert antall avtaler.
  • Redusert antall mottaksland for norsk bistand med nesten en fjerdedel – fra 113 i 2013 til 89 ved utgangen av 2016. For å sikre mer fokus, har det også blitt valgt ut 16 partnerland som Norge skal prioritere.
  • Redusert antall bistandsavtaler med mer enn 50 % siden 2013 – fra 7200 til 3300 avtaler.
  • Prioritert hjelp til selvhjelp og gitt faglig bistand til samarbeidsland for å styrke deres kapasitet til å forvalte og utnytte egne ressurser. Norge har kapasitetsbyggende program innen oljeforvaltning, utvikling av skattesystem, forvaltning av fiskeriressurser, og likestilling. Disse programmene er organisert i en nyopprettet Kunnskapsbank. Handel og utvikling av lokalt næringsliv er grunnleggende for å få økonomisk vekst. Norsk utviklingspolitikk har i større grad blitt dreiet mot politisk partnerskap der landene har felles interesser, og næringslivssamarbeid med voksende økonomier i Afrika
  • Støttet handelsfasilitering, og gjennom dette bidratt til økt markedsadgang for utviklingsland.
  • Forenklet tollregelverket for eksport fra fattige land til Norge (GSP-ordningen) for å gi sterkere insentiver til mer handel.
  • Styrket resultatorienteringen. Det skal opprettes en egen resultatportal som skal vise hva norsk bistand går til og effekten av den.
  • Styrket målsettingen om bistandsuavhengighet i mottagerlandene. Norge vil støtte opp om partnerlandenes egne planer om å på sikt å klare seg uten ekstern hjelp.
  • Sikret at Norge kan bruke sin posisjon, blant annet som bistandsyter, til å få flere returavtaler og få økt aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.
  • Sikret en offensiv innsats mot plast i havet. Regjeringen har bevilget 400 millioner til dette i 2019, en økning fra 250 millioner i 2018.
  • Løftet yrkesfaglig utdanning i bistandsarbeidet.
  • Økt humanitær hjelp. Som svar på sultkatastrofen i fire land i 2017 økte regjeringen støtten til livreddende nødhjelp og matsikkerhetstiltak til totalt 673 millioner kroner. Nød- og katastrofehjelp har økt med over 50 prosent i vår regjeringsperiode.
  • Tatt initiativ til – og vært medarrangør for – giverkonferansen for Syria og nabolandene i London i februar 2016. Det ble samlet inn omlag 12 milliarder dollar. Norge har forpliktet seg til bidrag på 10 milliarder kroner i flerårige bidrag.

EU og EØS

  • Ført en politikk overfor EU som setter norske interesser i sentrum
  • Sikret at Norge arbeider for forbedringer innen EØS-avtalens rammeverk. Dette gjelder særlig begrensing og stans av eksport av velferdsytelser som barnetrygd.
  • Ivaretatt norske interesser i brexit-prosessen, der målet er å få et minst like godt forhold til Storbritannia etter en eventuell brexit.
  • Opprettet regjeringens europautvalg, som sikrer politisk samordning av viktige EU-saker på tvers av flere departement, også med sikte på å involvere Stortinget tidligere i viktige EØS-prosesser.
  • Utdypet bilaterale relasjoner med sentrale europeiske land, slik som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland.

Menneskerettigheter

  • Ført en aktiv menneskerettighetspolitikk.
  • Laget en handlingsplan for kvinner og likestilling.
  • Utviklet en ytringsfrihetsstrategi.
  • Tatt lederskap og fremmet resolusjoner i FN om beskyttelse av MR-forsvarere.
  • Arbeidet aktivt for LHBTI-personers rettigheter internasjonalt.

Nordmenn i utlandet

  • Videreført en betydelig innsats for norsk næringsliv og norske borgere i utlandet. Mer enn 1,3 millioner konsulære henvendelser er håndtert siden høsten 2013, inkludert noen svært krevende frihetsberøvelsessaker og fengslingssaker.
  • Økt tilskuddet til Den norske kirke i utlandet – Sjømannskirken, fra 73,1 mill. kroner i 2013 til 96,5 mill. kroner i 2019.

Nordområdene

  • Lagt frem to strategier for arbeidet med nordområdene. Særlige satsingsområder er internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.
  • Opprettet tilskuddsordningen Arktis 2030 for å støtte opp om regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken, særlig gjennom støtte til kunnskaps- og innovasjonsrettede prosjekter.
  • Innført differensiert arbeidsgiveravgift, slik at næringslivet i distriktene har en lavere sats enn i sentrale strøk. Dette er særlig av betydning for Troms og Finnmark. En lavere arbeidsgiveravgift reduserer arbeidskraftkostnadene i disse fylkene og gir økt etterspørsel etter arbeidskraft, som er viktig for å forhindre fraflytting. 
  • Styrket redningskapasiteten på Svalbard med to store redningshelikoptre og Sysselmannens tjenestefartøy «Polarsyssel». Polarsyssel er en sentral ressurs for rednings- og beredskapsoppgaver, knyttet til bl.a. skipsforlis, grunnstøting, oljeutslipp og personskader.
  • Lagt vekt på økt aktivitet i nord gjennom Langtidsplanen for Forsvaret. Den allerede betydelige allierte trening- og øvingsvirksomheten i regionen vil bli styrket. Hæren øver og trener dobbelt så mye i nord som i 2014.
  • Ferdigstilt byggingen av to nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger. Forsvaret begynte i 2017 forberedelsene til etablering av en kompanistridsgruppe ved Garnisonen i Sør-Varanger.
  • Innført og videreført normalsituasjonen med én ubåt med fast tilhold i Nord-Norge
  • Sikret at kystvakten og sjøforsvaret har styrket tilstedeværelse og seiling i nord siden 2013.
  • Åpnet en ny ambulansehelikopterbase på Evenes i 2015.
  • Styrket Universitetet i Tromsø med et nybygg.
  • Satt i gang produksjon på oljefeltet Goliat i mars 2016.
  • Tildelt attraktivt nytt areal gjennom konsesjonsrunder og igangsatt de første boringene i Barentshavet sørøst. 
  • Gitt selskapet Nussir de nødvendige tillatelsene til å starte gruvedrift i Kvalsund i Finnmark etter over ti års ventetid. Dette vil skape arbeidsplasser for anslagsvis 300-400 personer.
  • Gitt Syd-Varanger gruver tillatelse til å starte gruvedrift. Dette vil skape mellom 400 og 700 arbeidsplasser. 
  • Bevilget 972,1 millioner kroner til bygging av nytt isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon». Det er nå ferdig, levert, døpt og tatt i bruk.
  • Bevilget 20,5 millioner kroner til et nytt, felles forskningsbygg i Ny-Ålesund.
  • Bevilget 90 millioner til DEMO 2000 øremerket teknologi og næringsutvikling for petroleumsvirksomhet i nordområdene.
  • Støttet SARiNOR-prosjektet, et initiativ fra skipsfartsnæringen for å styrke redningskapasiteten i samarbeid med kunnskapsmiljøer og redningsetatene.
  • Gitt Nord-Norge en større andel av en betydelig større infrastruktursatsing. Bevilgningen til riksveiinvesteringer i Nord-Norge har økt fra i gjennomsnitt 1 350 millioner kroner i perioden 2010-2013 til i gjennomsnitt 3 050 millioner kroner i perioden 2014-2017.
  • Økt de statlige bevilgningene til fylkesveiene med 232 prosent i Nordland, 204 prosent i Troms og 170 prosent i Finnmark. Det bevilges i 2017 2,3 milliarder kroner totalt til fylkesveier i 2017, mer enn en tredobling siden 2013. En stor andel av disse midlene går til vedlikehold og opprustning.
  • Ferdigstilt Framsenteret, som består av 20 institusjoner engasjert i tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.

Norge og verden

  • Bidratt til å mobilisere robust og rask internasjonal respons på humanitære kriser.
  • Bidratt til nedkjempingen av de radikale islamistene i IS. Norge har deltatt i anti-IS-koalisjonens kjernegruppe og bidratt både på militære og sivile innsatsområder. 
  • Bidratt til å uttransportere kjemiske stridsmidler fra Syria og Assads arsenaler, i samsvar med resolusjon 2118 fra FNs sikkerhetsråd.
  • Forbedret forholdet til Israel. Norge undertegnet i januar 2017 en intensjonsavtale med Israel om økt samarbeid innen forskning og næringssamarbeid. 
  • Rettet et sterkere søkelys på antisemittisme og forherligelse av terror i de palestinske områdene, og krevd tilbakebetaling av norske midler som gikk til et kvinnesenter oppkalt etter en kjent palestinsk terrorist i 2017. Norge jobber også aktivt for å få slutt på den palestinske praksisen med å utbetale lønninger til dømte palestinske terrorister. 
  • Oppnådd normalisering av diplomatiske og politiske forbindelser mellom Norge og Kina i desember 2016 etter tålmodig og strategisk diplomati over flere år.
  • Utviklet partnerskap med andre voksende økonomier i Asia, som vil øke mulighetene for norsk næringsliv og verdiskaping.


Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om utenriks og utvikling:
https://www.frp.no/tema/utenriks