Kvinnelig student som smiler. Foto.

Utdanning

Fremskrittspartiet ønsker en skole som setter den enkelte elev og deres foreldre i sentrum. Hver enkelt skal få tilpasset opplæring i henhold til deres kunnskapsnivå.

Hva vi vil gjøre

Alle skal få en utdanning i verdensklasse uavhengig av foreldrenes lommebok.
Fremskrittspartiet ønsker en skole hvor det offentlige sikrer kvaliteten og finansieringen av utdanningen. Vi ønsker større innslag av private aktører innen utdanningssystemet, for å ivareta alles evner og muligheter og skape et skreddersydd skolesystem for den enkelte elev. Det må være åpenhet om resultatene i skolen, og det må forventes at skolene sammenligner resultatene og konstant forbedrer seg.

Yrkesfagene har i lang tid blitt nedprioritert som satsingsområde. Yrkesfagene må få respekten tilbake, og vi må verdsette alle de som går disse krevende fagene. Altfor mange av dem tynges ned av unødvendig teori og vanskeligheter med å skaffe seg lærlingplass for å fullføre utdanningen. Dette ønsker Fremskrittspartiet å gjøre noe med, og vil fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, øke lærlingtilskuddet og fjerne unødvendig teori på yrkesfag.

Ifølge Elevundersøkelsen oppgir 17 000 barn at de mobbes på skolen. Dette er en uakseptabel situasjon for norsk skole, og mobbingen skal fjernes. Skolen skal være en fellesarena hvor man føler seg trygg. Det må gjøres ved at mobberne tvinges til å bytte skole, nulltoleranse for mobbing, oppfordre til lokalt mobbeombud og strenge sanksjoner mot skoler som ikke følger opp dette.

Læreren er den viktigste for å bygge kunnskap i skolen. Det er den som til syvende og sist har ansvar for gjennomføringen av undervisningen for elevene gjennom hele grunnskolen. Fremskrittspartiet mener at lærerne skal få høyere krav for å komme inn på lærerhøyskolen, satse på etter- og videreutdanning og lønnsnivået skal økes. På denne måten vil vi få best mulig lærere som kan skape en læringsarena i verdensklasse.

Vi må skape en mer fleksibel skole som tar høyde for elevenes faglige utvikling. Det må være frihet til å velge mellom flere fag, inkludert praktiske fag i ungdomsskolen. 2. fremmedspråk må man kunne velge bort, og sidemål bør gjøres valgfritt for alle elever.

Foreldrene og eleven har selv de beste forutsetningen for å gjøre valg i deres hverdag. Derfor ønsker vi fritt skolevalg, hvor alle har rett til å gå på den lokale skolen, men skal kunne selv velge om de ønsker et annet skoletilbud – både offentlig og privat – og at dette skal betales av det offentlige. Vi er ikke like, men unike, og trenger derfor forskjellige tilbud for å tilrettelegge for best mulig undervisning.

Utdanningssystemet må ta utgangspunkt i at det er foreldrene som primært har ansvaret for at barna får et utdanningsløp. Fremskrittspartiet er kritisk til en utvikling hvor det offentlige i stadig større grad tar over oppdragelsen til barna gjennom ulike ordninger. Foreldrenes rolle er viktigere enn noensinne.

Vi ønsker å innføre karakterer i matematikk, engelsk og norsk fra og med femte klassetrinn. Dette vil gjøre det mulig for eleven og foreldrene og følge den sosiale og faglige utviklingen. Dette gjør det mulig å avdekke hvor den enkelte har sine styrker og bygge opp under dette, samtidig som man kan sette inn ekstra ressurser der det er nødvendig.

Ro og orden må tilbake i skolen. I stadig større grad ser vi at den norske skolen er preget av bråk og uro i skoleelevenes hverdag. Dette oppleves som forstyrrende og går utover undervisningen til elevene som skal ha et faglig utbytte. Fremskrittspartiet ønsker å innføre karakterer i orden og oppførsel fra tredjeklasse, og gjenintrodusere begrepene høflighet, dannelse, folkeskikk og disiplin i norsk skole. Dette er grunnleggende for å skape en læringsarena som inkluderer alle.

Dette har vi gjort i regjering

  • Norske elever skal lære mer. Derfor har vi igangsatt et historisk løft med etter- og videreutdanning for 5 050 lærere.
  • Nye tiltak for kompetanseheving hos yrkesfaglærere.
  • Skapt flere lærlingplasser gjennom å øke lærlingtilskuddet med 10 000 kroner pr kontakt og nytt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter.
  • Skapt mer åpenhet i skolen ved å gjøre nasjonale prøver lett tilgjengelig for foreldre og elever.
  • Satt i gang arbeidet med å forskriftsfeste elevenes rett til å evaluere undervisningen.
  • Satsing på realfag er igangsatt med «realfagskommuner».
  • Satsing på bedret læremiljø, blant annet ved prøveprosjekt med mobbeombud.

Derfor gjør vi noe med det

Den sosialdemokratiske enhetsskolen har gått på bekostning av elevenes læring i for mange år. Vi bruker mest penger på skole i verden, men oppnår i middelmådige resultater. I virkeligheten fører enhetsskolen til store utfordringer for alle elever, ved at de hverken får den oppfølgingen de trenger, eller utfordringer på det nivået de ligger på. Et A4-system som mener at alle skal bli like, lære like mye og lære det samme er dømt til å gå på bekostning av alle.

Skolen er i dag altfor detaljstyrt av sentrale myndigheter. Stadig nye og detaljerte regler, rundskriv og planer skaper mye frustrasjon og går på bekostning av aktiv læring. Skoleeier og ansatte bruker i dag mye tid på rapportering og dokumentasjon, uten at dette gir bedre undervisning. Prøver og målinger må i større grad bidra til bedre læring. Det må vises større respekt for skoleledere og læreres profesjonelle skjønn. Skolen må i større grad målstyres og i mindre grad detaljstyres.

I årevis har yrkesfagene stadig blitt lesset ned av nytt teoretisk innhold som går på bekostning av den praktiske undervisningen. I tillegg har de blitt satt i en situasjon av vekslende regjeringer som ikke har prioritert å skape lærlingplasser, slik at studentene kan fullføre sin utdanning og få fagbrev. Dette må vi gjøre noe med. Unødvendig teori må fjernes, og det må bli flere lærlingplasser.