Papirhus og mynter. Illustrasjonsfoto.

Økonomi, skatt og bærekraft

Regjeringen vil basere sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles.

Innledning

Norge er et land med store muligheter. Høy arbeidsinnsats og produktivitet er grunnlaget for økt verdiskaping i hele landet og muliggjør et godt velferdsnivå. Regjeringen vil basere sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Velfungerende markeder er avgjørende for velstand og økonomisk utvikling. Gjennom å legge til rette for økt verdiskaping og produktivitet, både i næringslivet og i det offentlige, vil regjeringen sikre grunnlaget for fremtidens velferd. Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, der den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer.

Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser, i tråd med formålet som ble fastsatt i handlingsregelen.

Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil derfor prioritere å styrke arbeidslinjen og investere i kompetanseheving. I tillegg er det viktig å investere i barns trygghet, utvikling og læring.

Petroleumsnæringen vil være en viktig næring for Norge i mange år fremover, men det vil etter hvert bli lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra næringen. Derfor trenger Norge flere ben å stå på i årene som kommer.

God omstillingsevne vil bidra til at norske virksomheter står godt rustet til å møte internasjonal konkurranse. Skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser. Samtidig må skattesystemet være enkelt, forståelig og håndterlig for de som blir beskattet. Regjeringen ønsker et skattesystem som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skattenivå for å gi mer valgfrihet til familiene. Naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser.

Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør de ikke ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer. Eiendomsskatt er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Regjeringen vil derfor fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.

Regjeringen vil:

  • Føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen, og holde orden i økonomien. 
  • Gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i petroleumsvirksomheten gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.
  • Iverksette tiltak for økt verdiskaping og økt produktivitet.
  • Senke det totale skatte- og avgiftsnivået.
  • Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling. 
  • Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthuling.
  • Beskatte naturressurser slik at overskuddet tilfaller fellesskapet og innrette skattesystemet slik at det fører til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
  • Forebygge overskuddsflytting for å sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteomgåelse.
  • Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift. 
  • Vurdere om aksjesparekontoordningen (ASK) kan inkludere unoterte aksjer.
  • Vurdere forbedringer i skattefunnordningen.
  • Gjennomgå og forenkle merverdiavgiftssystemet med mål om å redusere antall satser.
  • Redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille.
  • Fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital. 
  • Arbeide for gjensidig reduksjon i tollsatsene for å bidra til økt frihandel.
  • Sikre de nest fattigste utviklingslandene bedre tollbetingelser enn øvrige mellominntektsland ved å redusere tollsatser for alle varer som omfattes av den norske tollpreferanseordningen.
  • Fastholde fjerningen av arveavgiften.
  • Utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag. 
  • Fjerne engangsavgift for biler over 20 år.
  • Avvikle grensen for avgiftsfri import i 2020.
  • Videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol.

Staten som selvassurandør

Staten følger selvassurandørprinsippet. Det betyr at hovedregelen er at staten ikke forsikrer seg, men dekker skader og tap når de oppstår. Regjeringen vil utrede og vurdere om gjenanskaffelser hvor staten er selvassurandør bør kunne føres som en 90-post i statsbudsjettet.

Grønt skatteskift

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Skatte- og avgiftspolitikken er et viktig virkemiddel for å redusere norske klimagassutslipp. Regjeringen vil bygge klimapolitikken på markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak. Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare utslippskvoter.

Regjeringen vil:

  • Trappe opp den flate CO2-avgiften med fem prosent årlig for alle sektorer frem til 2025. Provenyet brukes til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen. Andre relevante avgifter (blant annet HFK/PFK) økes tilsvarende.
  • Unntakene for landbruk og fiskeri fjernes dersom det partssammensatte utvalget for fiske og forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene om en klimaavtale ikke kommer frem til tiltak som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Dette skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene. 
  • Se eventuell videre opptrapping av CO2-avgiften etter 2025 i sammenheng med reduksjon i utslippene og omlegging av bilparken.
  • Følge en forutsigbar opptrappingsplan for biodrivstoff etter 2020 for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren basert på teknologiutviklingen og utviklingen i alternative energibærere. Opptrappingen tar sikte på å foregå uten bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. For å sikre drivstoff til eldre biler innføres 98E0 som sikringsstandard for bensin.
  • Ikke øke veibruksavgiften på bensin og diesel. Økte pumpepriser som følge av økte krav til omsetningspåbud for biodrivstoff og økt CO2-avgift på drivstoff ilagt veibruksavgift skal i sin helhet motsvares med reduserte avgiftssatser på drivstoff.
  • Fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy ved å øke CO2-og NOx-komponentene, og redusere andre komponenter tilsvarende. Nye utslippsverdier (WLTP) innføres provenynøytralt slik at den grønne omleggingen av engangsavgiften forsterkes. 
  • Skjerpe virkemidlene for nyttetrafikk, kompensert med avskrivningssatser og annet.
  • Starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025.
  • Videreføre skattefordelene for el-bil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift i hele perioden for å nå 2025-målene.
  • Vurdere anbefalingene fra ekspertutvalget som har sett på klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi.

Bedre konkurranse og en mer effektiv offentlig sektor

Vår felles velferd nå og i fremtiden avhenger av en velfungerende og effektivt offentlig tjenestetilbud. Et godt utdannings- og helsetilbud, gode transportsystemer, politi, rettsvesen og et solid sosialt sikkerhetsnett gjør Norge til et godt land å bo i, og bidrar samtidig til konkurranseevne og verdiskaping.

For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blir det stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger. Det innebærer prioriteringer av utgiftene i statsbudsjettet. Regjeringen vil arbeide for målretting av overføringer til private og for at offentlige investeringer i større grad brukes på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Samtidig må offentlig sektor fortsatt vise omstillingsevne og -vilje, og tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres.

Konkurransepolitikken står sentralt i regjeringens arbeid for økt produktivitet, en mer effektiv økonomi og bedre ressursbruk. Konkurranse i markedene bidrar til et bedre tilbud av varer og tjenester med høyere kvalitet og lavere priser. Konkurranse stimulerer norske bedrifter til å bli mer produktive og innovative samtidig som de blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Ny teknologi gir nye muligheter for tjenester og kontakt mellom innbyggerne og det offentlige, og vi må tilpasse organisering og tilbud av offentlige tjenester i takt med endringer i samfunnet. Regjeringen vil fortsatt modernisere offentlige virksomheter med utgangpunkt i et best mulig tjenestetilbud til den enkelte innbygger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Gjennom omfattende reformer og strukturtiltak har regjeringen de siste årene lagt grunnlaget for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i årene som kommer. Regjeringen vil fortsette dette arbeidet.

Regjeringen vil:

  • Sikre mer tilgjengelige offentlige tjenester gjennom digitalisering. 
  • Øke produktiviteten gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor.
  • Gjennomføre tiltak som bidrar til å forenkle og avbyråkratisere arbeidet i og mellom departementene, direktoratene og etatene. 
  • Hindre at offentlige økonomiske virksomheter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.
  • Treffe riktige investeringsvalg ved å prioritere mellom investeringsprosjekter og velge de riktige løsningene som når samfunnsmålene mest kostnadseffektivt, samt sikre god styring og kostnadskontroll underveis i prosjektene. 
  • Sørge for standarder som bidrar til innovasjon og kostnadseffektive løsninger.
  • Sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer.
  • Sørge for at de offentlige overføringene målrettes bedre.
  • Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.
  • Vurdere om Nye Veier-modellen bør prøves ut i andre statlige sektorer enn i samferdselspolitikken.
  • Vektlegge hensynet til arbeidstilbud i utformingen av offentlige velferdsordninger.
  • Styrke inkludering og integrering i arbeidsmarkedet, herunder at flyktninger og asylsøkere blir raskt og effektivt integrert, og at færre blir gående på helserelaterte ytelser. 
  • Vurdere og eventuelt følge opp anbefalingene fra sysselsettingsutvalget (Holden-utvalget).
  • Legge til rette for at flere som jobber deltid og som ønsker å jobbe heltid, kan gjøre det.
  • Kritisk gjennomgå alle offentlige byggeprosjekter for å se om de kan bygges mer kostnadseffektivt og at de dimensjoneres til formålet de skal tjene. 
  • Videreføre ABE-reformen, men samtidig vurdere hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering. 
  • Arbeide for at regelverket legger til rette for mer effektive arbeidsprosesser, administrative forenklinger og digitalisering.
  • Forenkle og automatisere dataflyt mellom næringslivet og skattemyndighetene med sikte på å lette rapportering og å avbyråkratisere.

Finansmarkedene

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekstevne og folks hverdag, ved at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital til priser som gjenspeiler risikoen, at folk får tilgang til lån og investeringsmuligheter, og at forbrukerne beskyttes. Regjeringen er bekymret for den sterke gjeldsveksten i norske husholdninger, herunder innen forbrukslån. Regjeringen vil legge til rette for et velfungerende kapitalmarked, trygge banker og en konkurransedyktig finansnæring. Regjeringen vil også legge til rette for økt konkurranse og nye forretningsmodeller innen digitalisering, teknologi og finansielle løsninger (fintech), samtidig som personvern og sikkerhetshensyn ivaretas.

Regjeringen vil:

  • Vurdere ytterligere innstramminger i adgangen til å yte forbrukslån.
  • Gjennomgå eiendomsmeglingsloven med sikte på forenklinger og trygghet for forbrukerne.
  • Legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere, og vurdere å etablere et eget regelverk for folkefinansiering i lys av utviklingen internasjonalt, blant annet i EU.
  • Utrede utvidet land-for-land-rapportering.

Oljefondet - Statens pensjonsfond utland (SPU)

Oljefondet er en suksess fordi norske politikere har basert seg på grundige faglige utredninger av investeringsstrategien med utgangspunkt i et mål om høyest mulig avkastning til moderat risiko, og med etisk motiverte utelukkelseskriterier blant annet knyttet til våpen, menneskerettigheter og alvorlig miljøskade. SPU skal ikke være et politisk virkemiddel. Regjeringen vil også fremover basere forvaltningen på gjeldende retningslinjer og faglige vurderinger, med målsetting om en langsiktig investeringsstrategi med akseptabel risiko.

Regjeringen vil:

  • At SPU skal følge internasjonalt anerkjente standarder for ansvarlig forvaltning. 
  • At SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring i de selskap det investeres i, som fremmer åpenhet og som tar hensyn til miljø- og samfunnsmessige forhold. 
  • Legge frem et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer. 
  • Vurdere rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse.
  • Sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland.


Her kan du lese mer om Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk: 
https://www.frp.no/tema/skatter-og-avgifter