Barn som leker. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP

Barn, familie, likestilling og forbrukerrettigheter

En god barndom varer livet ut. På samme måte kan en vond barndom få konsekvenser for flere generasjoner. Gode oppvekstvilkår for barna våre vil være et prioritert område for regjeringen.

Innledning

Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst som gir muligheter for alle. Barn og unge er vår viktigste ressurs. Hensynet til barnets beste er grunnleggende.

Familiene skaper og sikrer en trygg ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilken form den enkelte familie måtte ha. Menneskets egenverdi, valgfrihet og selvrespekt står sentralt i regjeringens familiepolitikk. Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere sine egne liv. Det bør ligge tungtveiende argumenter til grunn når politikken blander seg inn i familienes frihet til selv å styre sin egen hverdag.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med å sikre gode barnehager og skoler som gir alle barn omsorg, kunnskap og ferdigheter. Det sosiale sikkerhetsnettet må styrkes, slik at barn og unge får god hjelp og oppfølging når de trenger det.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men vi har fremdeles utfordringer knyttet til formelle og uformelle strukturer i samfunnet. Utdanningsvalg og yrkesvalg er i stor grad kjønnsdelt, mange kvinner jobber ufrivillig deltid, det er for få kvinnelige toppledere, og ansvaret for barn er ulikt fordelt. Lik lønn for likt arbeid må være en viktig målsetting. Hatkriminalitet og vold i nære relasjoner er et stort og alvorlig problem, og regjeringen vil føre en aktiv politikk som bekjemper dette.

Regjeringen vil føre en aktiv likestillingspolitikk for å sikre at alle mennesker skal oppleve trygghet og ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. For regjeringen innebærer reell likestilling og likeverd at man ikke bare skal ha formelle rettigheter, men også reelle muligheter.

Barnefamilier

Barn har rett til gode omsorgspersoner, og det er foreldrenes ansvar å gi barna trygghet, omsorg og kjærlighet. Barn og familier er forskjellige og har ulike behov. Derfor må hver enkelt familie sikres fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best.

De fleste småbarnsforeldre ønsker å kombinere arbeid og familieliv. For familiene er det derfor avgjørende med et godt barnehagetilbud og at arbeidsgivere legger til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen. Noen småbarnsforeldre ønsker å jobbe mindre når barna er små, og regjeringen vil legge til rette for at dette skal være mulig.

Velfungerende familier gir trygghet og tilhørighet, og skaper rom for utvikling. Regjeringen mener at det viktigste for barn er å få vokse opp i trygge og stabile familier. Vi lever i ulike familier og et mangfold av familieformer, og barnas rettigheter skal alltid sikres. Det er viktig at samfunnet har gode ordninger for å ivareta barn som likevel ikke opplever trygghet i hjemmet. Barna våre er vårt viktigste ansvar som politikere. De fortjener en trygg oppvekst, enten de er i barnehagen, på skolen, på internett eller i sitt eget hjem. Barns rett til en trygg oppvekst er grunnleggende for å skape et godt samfunn for alle.

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt må gis muligheter for utvikling og deltakelse. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Regjeringen vil gjennomføre en barnereform der et hovedmål er å gi alle barn like muligheter og styrke økonomien til familier med lav inntekt.

Regjeringen vil:

  • Øke barnetrygden med 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden. 
  • Sørge for at økningen i barnetrygd også kan komme familier til gode som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte.
  • Innføre et «fritidskort» for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel. 
  • Øke engangsstønaden til 1 G. 
  • Opprettholde kontantstøtten.
  • Arbeide for å gjøre adopsjonsprosesser raskere og enklere både utenlands og innenlands. 
  • Forbedre støtteordningene for studenter med barn.
  • Gi personer som er i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet rett til foreldrestipend. 
  • Følge opp regjeringens foreldrestøttestrategi og styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
  • Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.

Barnevern og familievern

Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse, omsorg og kjærlighet. Samtidig er barn individer med selvstendige rettigheter. Barns rett til trygghet og sikkerhet skal alltid prioriteres. Barn har også rett til å bli hørt. Regjeringen mener barnevernet og andre instanser som jobber med barn i større grad må involvere barnet i viktige avgjørelser som angår deres liv.

Regjeringen vil styrke tidlig innsats, forebyggende tiltak og støtte som legger til rette for at flest mulig barn kan vokse opp i sin familie og sitt nærmiljø. Alle etater som jobber inn mot barnefamilier må koordinere innsatsen og samarbeide bedre om å gi et helhetlig tilbud. Et godt familie- og barnevern må være tilpasset det enkelte barn og den enkelte families behov. Regjeringen vil legge til rette for et mangfold av tilbud for å sikre høy kvalitet, valgfrihet og tilpasning til det enkelte barns behov.

Vold mot og misbruk av barn, både fysisk og psykisk, er alvorlige overgrep. Regjeringen vil følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep gjennom å styrke forebyggende tiltak, behandling og oppfølging.

Regjeringen vil bygge sin politikk for familievern rundt prinsippet om forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstvilkår.

Regjeringen vil legge til grunn at barn skal få mulighet til å ha kontakt med begge foreldrene sine, også etter samlivsbrudd. Foreldre har et felles ansvar for at avtalt eller vedtatt samvær skal overholdes. Sabotasje av samvær bør i større grad få økonomiske konsekvenser og eventuelt få konsekvenser for samværsfordelingen. Regjeringen vil utrede forslag til strengere reaksjoner ved samværssabotasje.

Regjeringen vil:

  • Styrke barns rettigheter og legge hensynet til barns beste til grunn. 
  • Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar. 
  • Opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie, jf. anbefalingene i NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder? 
  • Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
  • Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
  • Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
  • Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene. 
  • Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern. 
  • Sikre åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet og styrke godkjennings- og kontrollordningene med kvalitetskriterier for institusjonene. 
  • Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
  • Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang. 
  • Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år. 
  • Følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep gjennom å styrke forebyggende tiltak, behandling og oppfølging. 
  • Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
  • Sørge for at alle Alternativ til vold-kontor (ATV) får et familiemandat og gradvis sikre bedre geografisk spredning av deres tilbud, slik at de blant annet kan gi tilbud og hjelp til unge voldsutøvere.
  • Sikre at alle familievernkontor har et tilbud til familier, og styrke familievernets mandat og kompetanse til å forebygge vold og overgrep.
  • Sikre de ideelle sentrene for familie og barn som tilbyr foreldreveiledning og bistår ved alvorlige tilfeller av omsorgssvikt. 
  • Utvide programmet «Familie for første gang» dersom evalueringen i 2019 viser gode resultater. 
  • Bidra til at tilbudet om megling ved samlivsbrudd blir bedre tilpasset den enkelte families utfordringer. 
  • Sette ned et ungdomspanel som skal gi råd til regjeringen i aktuelle saker som for eksempel integrering, psykisk helse og frafall i videregående skole. 
  • Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
  • Ha som mål at søsken skal vokse opp i samme fosterhjem, der det er mulig og til barnets beste. 
  • Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier. 

Likestilling

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller hvilken kjønnsidentitet man har. Videre vil regjeringen styrke likestillingen i samfunnet og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv. Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen vil derfor fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

Utdanning, arbeidsliv, integrering og tiltak mot vold i nære relasjoner er viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv. Det er også behov for å styrke kvinneperspektivet i utviklingspolitikken. Regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede offentlige hjelpeapparatet og bedre koordineringen av arbeidet mot vold og tvang i nære relasjoner.

Regjeringen vil videreføre Kompetanseløft 2020 for de kvinnedominerte yrkene, blant annet i barnehage-, pleie- og omsorgssektoren. Regjeringen vil også prioritere tiltak som kan bidra til kvinnelig gründerskap og til et mangfold av løsninger innen velferd og velferdsinnovasjon. Regjeringen vil dessuten bidra aktivt i arbeidet mot seksuell trakassering.

Regjeringen vil:

  • Fremme tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon.
  • Stimulere til at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, blant annet ved å gjøre ordninger som «Menn i helse» og «Jenter og teknologi» til landsdekkende ordninger.
  • Ha som mål at ledergruppene i statlige selskaper, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.
  • Sikre LHBTIQ-personers rettigheter, bidra til åpenhet, aktivt motarbeide diskriminering og bidra til at kompetanse om denne gruppen kommer inn i rammeplanen til alle relevante utdannelsesløp.
  • Evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.
  • Bekjempe kjønnslemlestelse.
  • Bedre seksualundervisningen i grunnskolen og vektlegge grensesetting og respekt for egne og andres grenser.
  • Styrke språkopplæringen og andre målrettede tiltak for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn skal kunne delta i arbeidslivet.
  • Forsterke arbeidet for likestilling i minoritetsmiljøer, blant annet ved å styrke frivillige organisasjoner som særlig bidrar til integrering av minoritetskvinner i det norske samfunnet.
  • Styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.
  • Bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet.
  • Iverksette tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og på utesteder.
  • Sørge for at Norge går foran internasjonalt for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter.
  • Styrke Arbeidstilsynets innsats og opprette et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering.
  • Forebygge seksuell trakassering i skolen.

Forbrukernes rettigheter

Regjeringen mener at gode forbrukerrettigheter er avgjørende for en tillitsbasert markedsøkonomi. I møte med profesjonelle aktører er det avgjørende at den enkelte forbruker har gode og sikre rettigheter, slik at forbrukeren kan ta informerte avgjørelser og beskyttes mot svindel og ulovlig markedsføring, spesielt i forbindelse med kjøp og salg på nett.

I oppfølgingen av Etikkinformasjonsutvalgets arbeid vil regjeringen se på måter å styrke forbrukernes rett til informasjon om hvordan produktene de kjøper, er produsert. Det må være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som krenker menneskerettigheter eller miljø.

Regjeringen ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån uten sikring og grundig vurdering av låntakers betalingsevne. Slike lån kan skape problemer for dem som allerede har en sårbar økonomisk situasjon. Det er nylig iverksatt en rekke tiltak for å få dette markedet til å fungere bedre. Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet, blant annet for å bidra til at slike lån gis på en forsvarlig måte. Regjeringen vil også vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.

Regjeringen vil:

  • Legge frem en stortingsmelding om forbrukerpolitikk, med særlig vekt på forbrukernes rettigheter og personvernet i den digitale økonomien.
  • Styrke forbrukernes rettigheter og arbeidet mot svindel og ulovlig markedsføring.
  • Styrke forbrukernes interesser og de profesjonelle aktørenes ansvar ved bolighandel.
  • Følge opp arbeidet fra etikkinformasjonsutvalget, blant annet ved å se på måter å styrke forbrukernes rettigheter til informasjon om hvordan varer er produsert.
  • Gjennomføre tiltak for å motvirke usunt kroppspress og fremme positivt selvbilde og selvfølelse hos barn og unge.
  • Legge til rette for mer åpenhet om hvilken informasjon ulike aktører samler inn og hva den skal brukes til.
  • Arbeide for enklere brukervilkår for digitale tjenester.
  • Vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.
  • La dagens salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker ligge fast. 
  • Flytte rammene for Vinmonopolets åpningstid på lørdager til kl. 10-16.
  • Vurdere tiltak som kan gjøre det enklere å bytte bank, herunder mulighet for at kontonummer følger kunden, ikke banken.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om dette området:
https://www.frp.no/tema/familie