Det er mer effektivt å løse oppgaver nært folk gjennom lokaldemokratiet i kommunene, enn at alt skal detaljstyres fra regjering, storting, fylkeskommunen eller statlige byråkrater.

Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes. Makt og myndighet må gis til de folkevalgte nærmest mulig innbyggerne. Fremskrittspartiet vil fjerne Statsforvalteren og Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Dette er et eksempel på at staten i alt for stor grad detaljstyrer kommunene.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesker skal styre over eget liv og vil begrense det offentliges makt og mulighet til å skattlegge. Vi ønsker å avskaffe boplikten og fjerne kommunens mulighet til å kreve inn eiendomsskatt på hus og hytter.

Vi har fått Stortinget med på å vedta at den maksimale satsen for bolig- og fritidseiendom skal reduseres fra sju promille i 2013 til fire promille. Vi forventer at husstander får nyte godt av disse skattekuttene. Fremskrittspartiet har i tillegg fått fjernet eiendomsskatten på maskiner, den såkalte «maskinskatten». Dette er bra for næringslivet.

Fremskrittspartiet har sørget for gode økonomiske rammer for kommune-Norge og vil fortsatt prioritere dette. Kommunene bør primært få sine inntekter gjennom skatt fra innbyggerne og en andel av verdiskapningen, slik som havbruksinntekter, fremfor overføringer fra staten.

Fremskrittspartiet mener at Norge kan klare seg med to administrative nivåer - stat og kommuner. Fylkeskommunen er et fordyrende mellomledd uten særlig legitimitet fra innbyggerne. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser kan flyttes til kommunene, de private eller staten der det er mest hensiktsmessig.

Likedan har statsforvalterne flere oppgaver som kommunene kan løse selv. Fremskrittspartiet foreslår derfor å fjerne statsforvalteren, som tidligere het fylkesmannen, og gi mer makt til lokaldemokratiet. Vi vil overføre midler til kommunesektoren for å løse de oppgavene statsforvalterne har i dag.

Distriktspolitikk handler ofte om at distriktene kappes om overføringer fra staten. Fremskrittspartiets distriktspolitikk handler om at distriktene må lov til å utnytte sine fortrinn til næringsutvikling og på den måten bli attraktive. Staten må legge forholdene til rette med infrastruktur. Vi foreslår å øke veibudsjettet med flere milliarder kroner, noe som vil være viktige bidrag til distriktspolitikken.

Fremskrittspartiets forslag om å redusere avgifter vil også være bedre for distriktene, enn regjerings forslag om store skatteøkninger for næringsliv og kystkommuner. Dette er distriktsfiendtlig politikk.

Mange små butikker ute i distriktene sliter i dag, og risikerer å måtte stenge ned fordi inntjeningen ikke står i stil med utgifter grunnet ekstreme strømpriser. Fremskrittspartiet foreslår at ingen skal betale mer enn 50 øre/kWt for strømmen. Med en slik ordning vil småbutikkene kunne holde åpent og folk vil ha et tilbud i nærheten av der de bor.

Utvikling av nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. Fremskrittspartiet er opptatt av en ryddig prosess og nøktern pengebruk i slike store prosjekter. Vi mener at kostnaden for det nye regjeringskvartalet er for høy, og at det må gås en ekstra runde for å få til bedre løsninger og redusere bruken av skattebetalernes penger på prosjektet.

Fremskrittspartiet ønsker et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, blant annet i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehager. Private sikrer full barnehagedekning, samtidig som det gir foreldre mer frihet til å velge. Vi er mot regjeringens undergraving av private tilbud.