Skatt og avgift

FrP mener mer av norsk handel bør foregå i Norge og ikke i Sverige. Mer handel i Norge skaper verdier og arbeidsplasser. Derfor vil vi redusere avgifter, særlig på alkohol og snus, og bringe dem ned på nivå med Sverige.

Vi starter med å redusere alkoholavgiftene betydelig for 2022, og ned på nivå med Sverige i løpet av 2 år. FrP vil også fjerne særnorske avgifter som emballasjeavgiften, som bidrar til at brusbokser og flasker er betydelig dyrere i Norge enn i Sverige, og avvikler denne i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Bilavgiftene i Norge er alt for høye. Bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel, og står for mer enn 80 prosent av persontrafikken. FrP vil derfor prioritere å senke avgiftene på bil og drivstoff, slik at det blir billigere både å kjøpe og bruke bil for vanlige folk.

Regjeringen legger derimot opp til å straffe norske bilister med en milliardregning gjennom økt engangsavgift og CO₂-avgift som vil øke drivstoffprisene. Spesielt dramatisk er avgiftsøkningen som rammer ladbare hybrider. Dette kan gjøre flere enkeltmodeller inntil 80 000 kroner dyrere.

Nye biler er tryggere, og har mye lavere utslipp enn gamle biler. FrP vil redusere avgiftene for å stimulere til å bytte ut bilparken raskere. Det er bra både for trafikksikkerheten og klimaet.

FrP vil halvere vektavgiften, noe som vil gjøre større familiebiler langt rimeligere og gjøre det mulig for langt flere å kjøpe ny bil.

FrP vil avvikle engangsavgiften på biler, og starter med å redusere og avvikle vektkomponenten over 2 år. Vi reverserer regjeringens angrep på de ladbare hybridbilene, for å sikre forutsigbarhet både for de som vil kjøpe bil og de som selger biler.

FrP mener at MC er et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere. FrP ønsker å stimulere til økt bruk av MC. Det fører til mindre kø på veiene, lavere utslipp og redusert behov for parkeringsplasser.

Lavere engangsavgift gjennom å avvikle volumkomponenten gjør at mange nye MC får redusert pris til beste for forbrukerne. Lavere priser gjør at flere kan få realisere drømmen om en ny MC.

FrP vil også gjøre bilbruken billigere. I vår krisepakke foreslår vi en betydelig reduksjon i drivstoffavgiftene gjennom redusert veibruksavgift. I tillegg foreslår vi å stoppe regjeringens foreslåtte økning i CO₂-avgiften.

FrP mener at alle skal ha mulighet til å velge bilen til sin dagligtransport. Da må avgiftene ned og bompengene bort. FrP foreslår å avvikle alle bomprosjekter og fjerne bompengegjelden gjennom bruk av infrastrukturfondet.

FrP fikk flertall for å fjerne flypassasjeravgiften i 2021. Nå foreslår regjeringen å gjeninnføre den. FrP ønsker å fjerne avgiften permanent.

FrP er opptatt av å trygge arbeidsplasser og legge forholdene til rette for å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en særnorsk avgift, som gir en fordel for utenlandske eiere.

Skatten må betales uansett om bedrifter går med overskudd eller underskudd, og i mange bedrifter består verdiene av maskiner, kjettinger, båter og utstyr.

FrP mener dette er en skatt som tar verdier fra distrikter der det er mye verdiskaping, og sender pengene inn til byråkratiet i Oslo, som deler de samme pengene ut til andre utvalgte bedrifter.

FrP foreslår derfor å reversere regjeringens skatteøkninger på verdier, og fremmer samtidig forslag om å øke bunnfradraget til 2 millioner kroner, som vil komme mange til gode.

FrP ønsker at folk skal beholde valgfriheten når de reiser og sier nei til regjeringens forslag om å ta vekk muligheten til å veksle inn tobakk med to flasker ekstra vin i taxfreekvoten.

FrP sier også nei til regjeringens forslag om å øke tobakksavgiftene.

FrP foreslår å reversere en rekke av de mange skatte- og avgiftsøkningene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har foreslått i neste års statsbudsjett.

FrP sier tydelig nei til regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiften, som blant annet vil føre til dyrere drivstoff. Frp sier også nei forslaget om å øke CO₂-komponenten i engangsavgiften på bil.

FrP sier nei til forslaget om å innføre en ny skatt på dyre boliger. Vi anser dette som et første skritt på å innføre skatt på alle boliger, og sier derfor nei til forslaget.

Vi vil heller ikke øke formuesskatten.

FrP sier også nei til forslaget om å øke fagforeningsfradraget og foreslår heller å øke personfradraget, som kommer alle til gode, ikke bare medlemmer av fagforeninger.

Frp går mot regjeringens forslag om å fjerne momsfritaket for alternativ behandling. Vi sier også nei til regjeringens forslag om å halvere skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Sammenlignet med regjeringens opplegg foreslår FrP å øke personfradraget fra 58.250 kroner til 70.000 kroner. Det gir en isolert skattelettelse på 2.585 kroner sammenlignet med regjeringens opplegg og gjelder for alle inntektsgrupper. Tabellen viser skattelettelse for en gitt inntekt sammenlignet både mot 2021 og Ap-Sp-regjeringens skatteopplegg for arbeidsinntekt.

FrP foreslår også å øke frikortgrensen fra 60.000 kroner til 100.000 kroner, slik at for eksempel studenter kan jobbe mer uten å betale skatt. Sammenlignet med 2021 betyr det en skattelette på 8.113 kroner om man tjener inntil maks frikortgrense.

Tabellen viser at skattelettelsene er størst for folk med vanlige inntekter. En person som tjener 500.000 kroner vil få redusert inntektsskatten med om lag 4.000 kroner med FrPs opplegg.

Folk med skattepliktig formue vil få redusert formuesskatt med FrPs forslag om økt bunnfradrag. FrP sier i tillegg nei til økt skatt på dyre boliger, nei til økt formuesskattesats og regjeringens spark til alle som sparer i aksjer.

Ap-Sp-regjeringens skjerpelser for nedbetalte hjem og hytter og inntekter fra aksjesparing fremgår ikke av tabellen. FrP foreslår dessuten å øke bunnfradraget i formuesskatten til 2 mill. kroner per person, dvs. 4 mill. kroner for et samboerpar. Satsen skal holdes på 0,85 prosent, og verdsettelsene skal ikke økes slik regjeringen foreslår.

FrP foreslår også å øke foreldrefradraget for barn 2 fra 15.000 kroner til 25.000 kroner, noe som betyr en skattelettelse på 2.200 kroner. Dette fremgår heller ikke av tabellen, men illustreres i eksemplene under.

Husholdning 1
Familie på to voksne og to små barn

• Hun tjener 400.000 kroner
• Han tjener 500.000 kroner
• Bolig med årsforbruk 16000 kWh per år
• Kjører dieselbil 15.000 km per år, bruker 0,4 ltr/mil
• Han har «store sykdomsutgifter» og har frikort
• Solgt aksjefond for å pusse opp, fortjeneste 50.000 kroner (utover skjermingsfradrag)
• Får foreldrefradrag for begge barna

Husholdning 2
Familie på to voksne

• Hun tjener 750.000 kroner
• Han tjener 600.000 kroner
• Bolig med årsforbruk 16000 kWh per år
• Kjører bensinbil 16.000 km per år, bruker 0,7 ltr/mil

Husholdning 3
Pensjonistpar

• Hver har grunnpensjon på 106 399 kroner
• Nedbetalt bolig til 16 mill. kroner i markedsverdi
• Bolig med årsforbruk 16000 kWh per år
• Kjører dieselbil 10.000 km per år, bruker 0,4 ltr/mil

• Stortinget ber regjeringen innføre 98-oktans bensin uten innblanding av biodrivstoff (98E0) som sikringskvalitet innen 01.05.2022.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre kravet til veteranstatus for kjøretøy fra 30 til 20 år i omregistreringsavgiften og trafikkforsikringsavgiften i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

• Stortinget ber regjeringen snarest beregne provenyvirkning av å endre forskrift om engangsavgift med en ny hovedregel for definisjon av bobil for beregning av engangsavgift, slik at alle kjøretøy som leveres som bobil fra fabrikk og har typegodkjenning som bobil, skal ha slik avgiftsberegning.

• Stortinget ber regjeringen snarest beregne provenyvirkning av å la pickup kjøretøy som oppfyller vareomsetningskrav på plan for varebilregistrering beholde baksete uten å miste varebilstatus.

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres til selvkost.

• Stortinget ber regjeringen avslutte utredningsarbeidet med GPS-basert bompengeinnkreving.

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en videre nedtrappingsplan for engangsavgiften slik at denne avgiften avvikles senest i forbindelse med statsbudsjett for 2025.