Av skatter blir vi tynget ned

En kampklar LO-leder tok medlemmene ut i en historisk streik for at folk skal få økt kjøpekraft. Det er forståelig at folk ønsker økt kjøpekraft og FrP har lenge kjempet for at vanlige folk skal få det. Men istedenfor å sende hele regningen til bedriftene, mener FrP at regjeringen burde satt ned skatter og avgifter for å redusere folks utgifter. Nå er LO-streiken over, men flere lønnsforhandlinger ligger foran oss. Spørsmålet er om regjeringens motvilje mot å redusere folks kostnader vil føre til flere streiker?

Denne streiken kunne vært unngått. Det er paradoksalt er at LO-sjefen ledet landet ut i en storstreik, samtidig som LO er hovedsponsor for regjerings-partiene. LO bruker millioner av medlemmenes penger for å sponse en politikk som fører til økte skatter og avgifter, som igjen fører til økte priser. Dette reduserer kjøpekraften til folk og ødelegger lønnsomheten til norske bedrifter.

Samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet er ikke bra for arbeidsfolk. LO-lederen sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, og er leder av partiets valgkomite. På denne måten bidrar hun til at LO tar fra sine medlemmer med den ene hånden, og gir med den andre.

På under to år har dagens regjering økt skatter og avgifter med rekordhøye 55 mrd. kroner. Arbeidsplasser begynner å bli utrygge og mange begynner å bli reelt bekymret for hus og hjem. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet lovet folk i gjennomsnitt 15.000 mer å rutte med, fasiten er at kjøpekraften til en vanlig familie blitt redusert med nesten 20.000. Og dersom du lurte, LO sponser også Senterpartiet med medlemmenes penger.

LO burde heller brukt sin posisjon til å støtte Fremskrittspartiets kamp for lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Vi er ikke interessert i LO-medlemmenes penger, vi er kun interessert i at LO skal støtte en politikk som kommer medlemmene til gode.

Tidligere var det annerledes. Da så arbeiderbevegelsen at høye skatter og byråkratiske lover var til hinder for vanlige arbeidsfolk. De opplevde at statens lover ble brukt til å holde dem nede, og at skattene tynget. Det er kanskje en god grunn til at LO og Arbeiderpartiet ikke lenger synger det tredje verset fra sin kampsang «Internasjonalen»:

Fremskrittspartiet hyller skaperkraft, kreativitet og innovasjon. Det er friheten til å utvikle seg uten statlige begrensninger og reguleringer som gir oss et velfungerende og lønnsomt næringsliv. Det er troen på at folk og bedrifter er best i stand til å styre seg selv som gir oss trygge arbeidsplasser. Tynger vi ned folk og bedrifter med skatter og avgifter slik dagens regjering gjør, ender det med at arbeidsplasser legges ned, flyttes ut av landet eller at eierne ser seg nødt til å flytte for å skåne bedriftene for store utgifter.

De samme partiene som ivrer for skatte- og avgiftsøkninger, innfører også stadig nye begrensninger for arbeidstagere og bedrifter. Det siste eksempelet er forbudet mot innleid arbeidskraft. Dette vil gjøre det enda vanskeligere å drive bedrifter i Norge og legger begrensninger for folk som ønsker midlertidige jobber.

Gjennom en årrekke har LO hatt private tilbydere som en av sine hovedfiender, men her er de heller ikke på linje med folk flest. Kantars ferske helsebarometer viser at et klart flertall mener det er positivt at private sykehus bidrar til å få ned behandlingskøene. Mens venstresiden har fjernet retten til fritt behandlingsvalg og motarbeider private tilbud, vil Fremskrittspartiet ta i bruk all ledig kapasitet i helsevesenet.

Dersom ikke de private tilbyderne tas med for å levere flest og best mulig tjenester på vegne av det offentlige, så blir de private tjenestene bare et tilbud for de som kan betale for det selv. Det skal ikke være lommeboka som avgjør om du får hjelp, eller om du må stå i en helsekø som blir stadig lengre med Arbeiderpartiet.

Det står nå en viktig kamp mellom de som tror staten og politikere er best egnet til å gjøre valg for oss– slik LO-lederen og de rød-grønne partiene mener - og de av oss som tror at du vet best selv.

Dersom LO-ledelsen vil gjøre noe for sine medlemmer og for vanlige folk, har de en sjanse nå. Løft frem en politikk som gjør at folk kan få økt kjøpekraft gjennom lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Benytt 1. mai til å endre kurs. Benytt Arbeiderpartiets landsmøte til å tale LO- grasrotas sak, ikke holde hånden over en regjering som har gjort hverdagen vanskeligere for mange.

Fremskrittspartiet fyller i år 50 år. Vi har siden 1973 kjempet for enkeltmenneskets frihet. Vi sier nei til høye skatter, avgifter og offentlige inngrep. Vi mener 1. mai er arbeidernes dag, ikke LO og Arbeiderpartiets dag. Disse har fjernet seg fra vanlige arbeidere som trenger mer frihet, ikke høyere skatter.