Regjeringen inviterte alle partiene på Stortinget til forhandlinger om den nye lakseskatten. Fremskrittspartiet ba om at hele saken ble sendt i retur til regjeringskontorene, og at en ny modell utarbeides sammen med næringen. Det var ikke aktuelt, og Steffensen valgte da å bryte forhandlingene.

- Det gir ingen mening for Fremskrittspartiet å diskutere størrelse og innretning på en modell partiet uansett mener ikke bør innføres.

Steffensen innså tidlig at det ikke var lagt opp til noen reell forhandling, og mener det hele fremstår som et narrespill.

- De har allerede vedtatt lakseskatt fra 1. jan 2023, og de nå gnir seg i hendene etter å bruke pengene. Forhandlingene er ikke noe annet enn en jakt etter noen å dele skyld og ansvar med, sier Roy Steffensen.

Fremskrittspartiet har tidligere gitt uttrykk for at partiet ikke vil støtte innføring av lakseskatt, men har registrert at næringen selv gir uttrykk for at de er villig til betale mer dersom en annen modell kommer på plass.

Roy Steffensen frykter at lakseskatten vil gå ut over vekst, utvikling og arbeidsplasser i årene som kommer.

- Hele prosessen rundt innføringen av lakseskatten har vært særdeles rotete, og medført at investeringer for nær 40 milliarder kroner er utsatt eller kansellert.

Han er bekymret for at dette vil gå hardt utover distriktskommuner langs kysten, og at det også får negative ringvirkninger for andre næringer i distriktene.

- Skattebyrden for næringen er nå veldig høy, med økt formuesskatt, økt utbytteskatt og økt arbeidsgiveravgift. Næringen konkurrerer med aktører i land med lavere kostnader enn Norge på en rekke områder, og da mener vi det er feil retning å pålegge næringen en grunnrenteskatt som i tillegg til ytterligere økte kostnader, samtidig bremser utvikling og investeringer, sier Steffensen.