Det siste vi trenger nå er en ny sosialistisk dødsskatt
Etter regjeringsskiftet har debatten om skatt på arv igjen blusset opp. Avgiften FrP fjernet med et pennestrøk i 2013 smyger seg på nytt inn i samfunnsdebatten. Avgiften bommet brutalt da den gjaldt, og en gjeninnføring vil gjøre vondt verre. På Utøya åpnet AUF-leder Astrid Hoem ungdomspartiet sin sommerleir med å kreve at regjeringen skal gjeninnføre arveavgiften i Norge. Ikke bare mangler AUF forståelse av hvordan store formuer fungerer, men de mangler også respekt for vanlige folk i en tung sorgprosess.
Du har sikkert hørt argumentene: «de som har en milliard har råd til å skatte», og «det gjelder bare milliardærene». To relativt billige poenger som dessverre ikke stemmer. For det første er det viktig å slå fast at når en person har en milliard i formue, så står svært lite av disse pengene på konto. Realiteten er at mesteparten av formuen er bundet opp i et selskap, som investeringer i arbeidsplasser til folk flest. For milliardærarvinger er det lett å slippe unna en ny sosialistisk skatt ved å flytte selskapet til utlandet. Dermed har Norge null myndighet til å kreve inn arveavgift eller noen av de andre høye skattene.
Da Norges rikeste mann John Fredriksen flyttet fra Norge i 2013 var skatte og avgiftstrykket en av tingene han pekte på som grunnen til at han ikke ville bli. Politikerne må huske at det er frivillig å bo her, og at hvis alt vi skal gjøre er å «ta de rike» så drar de sin vei. Da går Norge i et dundrende underskudd. Tilhengerne av arveavgiften hevder den skal gjelde for de aller rikeste. Likevel er det helt vanlige folk som rammes hardest. Hvor mange familiehytter eller barndomshjem har blitt solgt fordi man ikke har råd til å betale avgiften? Man skulle kanskje tro at avgiften ikke er så stor, men vi snakker om 25% avgift på alt du arver over 470.000 kroner. For milliardærene er dette en utfordring de kan løse ved å flytte formuen til utlandet. For oss andre blir det derimot umulig å ha råd til å arve barndomshjemmet.
Når alt kommer til alt er skattepolitikk en balansegang mellom hvor mye staten trenger og hvor mye folket vil la seg presse. Norge har allerede et av de høyeste skatte- og avgiftsnivåene. Det siste vi trenger nå er en ny sosialistisk dødsskatt i en tid der folk sliter med å få endene til å møtes.