– Fremskrittspartiet advarte tidlig mot det såkalte «Fremtidsfaget», som man fryktet lett ville bli en lekegrind for radikalere idealister. Dette faget skrotes. De såkalte fellesfagene beholdes også, noe som betyr at elevene på videregående skole fortsatt vil lære om både historie og samfunnsfag, sier leder av Utdanningskomiteen for FrP, Roy Steffensen.

De siste årene har vært flere rekorder i antall læreplasser, men fortsatt er for mange elever som ikke får læreplass.

– En av hovedårsakene til dette er at dimensjoneringen av utdanningstilbudene på videregående skole ikke matcher arbeidslivets behov. Målet bør først og fremst være at yrkesfagelevene får læreplass og jobb, ikke at 15-åringer får sitt førsteønske om videregående opplæring oppfylt. Bedriftene er tydelige på at arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående opplæring, sier Steffensen.

FrP har nå fått gjennomslag for at opplæringskontorene, bedriftene og partene i arbeidslivet skal ha en større rolle når skoleplasser planlegges, slik at næringslivet får tilgang på kompetent arbeidskraft.

FrP fikk også flertall for mer utprøving av gode yrkesfagmodeller som Steigen-modellen. Et opplegg som i stor grad ligner på yrkesfagmodellen de har i Tyskland.

– FrP er opptatt av tettere samarbeid mellom næringslivet og utdanningen. Gjennom nye yrkesfagmodeller rekrutteres ungdommer rett fra ungdomsskolen for å utdanne kompetent arbeidskraft innenfor yrkesfag. Da begynner ungdommene å arbeide etter ungdomsskolen, og gjennom et samarbeid mellom næringslivet, kommunen, opplæringskontoret og videregående skole får de også skolefagene de trenger, sier stortingsrepresentant for FrP Hanne Dyveke Søttar.

I frafallsstatistikken er innvandrere og barn av innvandrere overrepresentert. Dette skyldes i stor grad at de er for dårlige i norsk. Nå sikrer Frp flertall for flere obligatoriske innføringskurs i norsk for innvandrere.

– Kan man ikke godt norsk klarer man heller ikke videregående skole. Liedutvalget foreslo å prøve ut innføringskurs eller overgangstilbud for elever med svake språkkunnskaper, kort botid eller svakt faglig grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Dette er noe FrP har jobbet for i flere år, og vi er glade for at skoleforskere påpeker behovet, sier Søttar.

FrP fikk også med seg et flertall i å slå fast at praksis i bedrift er hovedregelen for yrkesfag! Tilbakemeldingene fra næringslivet om at «fagbrev som elev» skal utvikles til et opplæringstilbud likeverdig med opplæring som lærling i arbeidslivet» har vært entydig negative. I «fagbrev på skole-ordningen» forsvinner den praktiske nærheten til det verdiskapende arbeidslivet.

– For Frp er det svært viktig at yrkesutdanningene har høy kvalitet. Praksis i bedrift bidrar til å sosialisere lærlingene inn i yrket, og lærer dem å håndtere hele bredden av krav og forventninger til dem som fagfolk. Nå blir det endelig slått fast at praksis i bedrift skal være hovedregelen for yrkesfag, avslutter Søttar.