For ubehagelig for feminister å snakke om innvandrerjentenes utfordringer

I dag er det den internasjonale jentedagen. De fleste jenter som vokser opp i dagens Norge har like rettigheter som gutter.

Samtidig er rettigheter til jenter i en rekke mindre utviklede land preget av reell undertrykkelse og livsfarlige fysiske inngrep. Dette påvirker også kulturen og hverdagen til enkelte innvandrerjenter i Norge.

Flere lever under sterk sosial kontroll med fare for påtvungne utenlandsopphold der de ikke bare mister viktig skolegang men risikerer omskjæring, tvangsekteskap og andre alvorlige overgrepssaker.

Kjønnslemlestelse er ulike typer inngrep som skader en kvinnes kjønnsorgan, og som kan få store fysiske og psykiske konsekvenser for den som er utsatt for det. Kjønnlemlestelse kan blant annet føre til infeksjoner, kroniske smerter, seksuelle problemer, fødselskomplikasjoner og økt fare for dødfødsler.

Kjønnslemlestelse er særlig utbredt i enkelte afrikanske land og i noen land i Midtøsten. Praksisen er en sosial norm som bygger på en rekke kulturelle og sosiale forestillinger. Det kan handle om seksualitet, tilhørighet, estetikk, kjønn og religion. Det er kjent at mange barn sendes ut av Norge for å kjønnslemlestes.

I TV2-programmet «Rikets tilstand» helt tilbake i år 2000 fortalte Kadra om tvangsgifting og kjønnslemlestelse av kvinner. Dette burde vært en vekker for mange. Det samme har man sett gjentatte ganger, bla. da NRK 22. juni 2007 rapporterte om utfordringene knyttet til kjønnslemlestelse. Kunnskapen om at norske jenter får sin friske klitoris avskåret burde med andre ord være godt kjent, men møtes enda ikke med de tiltakene og den avsky så alvorlige overgrep fortjener.

Dessverre er kjønnslemlestelse som hovedregel bare i fokus når en modig kvinne står frem med sin egen overgrepshistorie. At dette er et tema som er «sensitivt» i media og akademia viser seg også i alt for lite forskning på kjønnslemlestelse.

Den siste akademiske oversikten over omfanget jeg kan finne om Norge er over 10 år gammel. Forskningsrapporten anslo da at ca. 17 300, antas å ha blitt kjønnslemlestet før de kom til Norge. Om lag halvparten av disse igjen, ca. 9 100, har trolig blitt utsatt for den mest omfattende formen, der store deler av det kvinnelige kjønnsorganet fjernes eller lemlestes.

Rapporten antok at det i 2013 var 15 500 norske jenter som hadde en mulig risiko for å kjønnslemlestes. Dette foregår ofte på «ferie» i familiens opprinnelsesland. Innvandringen til Norge fra ikke-vestlige land siden 2013 har også vært dramatisk høy, og det er ingen grunn til å tro at problemet har blitt mindre de siste 10-11 årene.

I teorien har vi et forbud mot kjønnslemlestelse i Norge. Likevel er ingen dømt, først og fremst grunnet lovens utforming og vanskelige beviskrav.

Fremskrittspartiet fremmet i februar flere konkrete forslag for å bekjempe ukultur og æreskriminalitet. Dessverre ble mye nedstemt. Jeg og Frp vil fortsette å følge opp denne problematikken i vårt arbeid på Stortinget.