Flykninger og asylsøkere blir bosatt rundt om i landet når de får opphold i Norge, og må som hovedregel bo i kommunen de bosettes i minst fem år. Statistikken viser at svært mange flytter fra små til større kommuner, ofte for å bo nærere slekt og venner fra egen kultur.

- Det har blitt et betydelig problem at noen kommuner får veldig mange nye innbyggere gjennom denne såkalte sekundærflyttingen. Siden de aller færreste asylsøkere er selvforsørget, gjør det at kommunen de flytter til får betydelige ekstrautgifter, sier Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsmann, FrP.

Ordfører i Sarpsborg Sindre Martinsen-Evje (AP), har vist hvor store utfordringer dagens system skaper for Sarpsborg. Han uttalte: «Staten har et ansvar her og nå må vi riste dem ut av den naiviteten eller uvitenheten de operer etter». Sarpsborg er en kommune som grunnet sekundærflytting har en andel på nesten dobbelt så mange flyktninger uten integreringstilskudd som snittet av landet.

- Vi har et system i dag som gjør at enkeltkommuner kan risikere økonomisk ruin, som følge av at de ikke kan si nei til å bosette flykninger som kun bidrar negativ til økonomien. Derfor mener FrP at flykninger først må være selvforsørgede og ikke ha behov for sosialhjelp, før de selv kan bestemme hvor de skal bo, sier Wiborg.

Det er ikke bare økonomien som lider av opphopningen av innvandrere. Det er også svært uheldig for integreringen da det er betydelig fare for at det i slike områder kan utvikle seg parallelle strukturer, kulturer og samfunn.

- Skal integreringen fungere, kan ikke lokalsamfunnet ha flere innvandrere enn hva det klarer å absorbere. Det finnes mange kommuner i landet hvor integreringen går feil vei, nettopp fordi man ikke evner å bryte opp i ukultur og parallelle strukturer. Derfor er det synd at Stortinget ikke lytter til fornuften og stemmer for vårt forslag, sier Wiborg.