Justis og beredskap
FrP sikret rettssikkerheten i ny sivilbeskyttelseslov
Et bredt flertall på Stortinget har nå samlet seg bak en revidert versjon av sivilbeskyttelsesloven. Det skjer etter at FrP satte foten ned for regjeringens første forslag, som åpnet for massive inngrep i folks rettigheter. Takket være FrP ble loven stanset rett før påske, og deretter forbedret i samarbeid med professor Benedikte Høgberg og andre juridiske eksperter.
– Det opprinnelige forslaget kunne gitt regjeringen mulighet til å beordre folk i arbeid, beslaglegge eiendom og fravike lover uten reell kontroll. Det var ikke noe FrP kunne være med på, sier Helge André Njåstad, leder av justiskomiteen, FrP.
Stortinget skal få en mer aktiv rolle
FrP krevde tydelige rettsstatlige prinsipper, og stilte krav om at Stortinget skulle få en langt mer aktiv rolle. Det har nå blitt en realitet. Terskelen for å bruke fullmaktene er hevet, varigheten er kortet ned og Stortinget må varsles og involveres i forkant.
– Nå er det slått fast at slike fullmakter bare skal kunne brukes når rikets selvstendighet er truet. Ikke i pandemier. Ikke ved vanlig krisehåndtering. Det var helt avgjørende for oss å få på plass, sier Njåstad.
Ivaretar grunnleggende individuelle rettigheter
FrP sørget også for at taushetsplikt for yrkesgrupper som leger, prester og advokater respekteres, slik at folks mest private opplysninger ikke kan kreves utlevert av staten. Også maktfordelingen mellom statsmaktene er bedre ivaretatt. Dommere og stortingsrepresentanter kan ikke beordres.
– Beredskap er viktig, men det kan aldri bli en unnskyldning for å gi regjeringen frie tøyler. Når folk flest hører ord som «arbeidsplikt» og «tvang», da skal det ringe ei bjelle. FrP mener vi må ha en godt lovverk for krisesituasjoner som både gir myndighetene handlingsrom, men som også ivaretar grunnleggende individuelle rettigheter, sier Njåstad.
Professor roser endringene
Professor Benedikte Høgberg roser endringene og fremhever at det nå er langt vanskeligere å misbruke lovverket.
– Vi har jobbet tett med professor Høgberg og lyttet til sterke faglige innvendinger. Resultatet er en lov med betydelig bedre forankring i rettsstaten, sier Njåstad.