Gi kommunene økt handlingsrom

- Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må Regjeringen og Stortinget omgående styrke det lokale handlingsrommet, sier FrPs 2. nestleder og ordfører i Bjørnafjorden Terje Søviknes.

Landsstyret i Fremskrittspartiet var samlet 19. – 20. oktober 2024 og vedtok en resolusjon om å øke kommunenes handlingsrom. Norske kommuner opplever nå en historisk svak kommuneøkonomi. Ifølge kommunenes interesseorganisasjon KS må vi tilbake til 1987 for å finne en like krevende situasjon. Også den gang var landet styrt av en statsminister fra Arbeiderpartiet.

- Det er flere forhold som ligger bak den svake økonomien sier Fremskrittspartiets 2. nestleder Terje Søviknes. Han peker på høy rente, høy lønns- og prisvekst, sterk behovsvekst i helse- og omsorgssektoren, økte kostnader til tilpasset opplæring, økte pensjonsutgifter og mottak av et stort antall flyktninger fra Ukraina, som kostnadsdrivere for kommunesektoren.

I tillegg opplever mange kommuner en betydelig nedgang i skatteinntekter. Hele 3 av 4 av norske kommuner melder om merforbruk hittil i år. KS estimerer i sin siste budsjettundersøkelse et samlet netto underskudd i 2024 på om lag 15 milliarder kroner.

Dette er alvorlig sier Søviknes.

- Daglig kan vi lese om kommuner som må kutte i viktige primærtjenester som skole, helse og eldreomsorg.

Kommunenes mindreinntekt og underliggende kostnadsvekst bør derfor kompenseres i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024. Nysalderingen er den siste justeringen av inneværende års budsjett, som vedtas av Stortinget i desember.

Storting og regjering gjør stadig vedtak som medfører nye oppgaver og merutgifter for kommunen, uten at det følger midler til å løse oppgavene.

- Fremskrittspartiets landsstyre er tydelige på at det må følge med midler når kommunene pålegges ny oppgaver, slår Søviknes fast.

I tillegg ser vi at regjeringens nye inntektssystem fra og med 2025 fører til lavere inntekter for by- og vekstkommuner, til tross for at disse kommunen har store utfordringer. Det stadig mindre handlingsrommet i kommunesektoren aktualiserer en alternativ finansieringsmodell med statlig direktefinansiering av de viktigste primæroppgavene barnehage, skole, helse og omsorg.

- Vi hadde vellykkede forsøk med dette på omsorgsområdet når vi satt i regjering. En direkte statlig finansiering vil medføre at alle pleietrengende og alle elever, vil få et likeverdig tilbud, uavhengig av om de bor i en rik eller en fattig kommune, mener Søviknes.

Landsstyret peker også på at mer penger ikke løser alle utfordringer i kommunesektoren, og peker m.a. på at FrP ønsker å legge ned fylkeskommunene. I tillegg tar Landsstyret til orde for et nasjonalt prosjekt for å forenkle og avbyråkratisere sektoren. - Vi trenger nå en systematisk gjennomgang av lover, forskrifter og statlige retningslinjer, fjerne bemanningsnormer og detaljstyring av kommunene, redusere statlig tilsyn og kontroll, myndiggjøre kommunene og redusere innblandingen fra den sektoriserte staten. Ikke minst gjelder dette i arealforvaltningen, sier Søviknes.