Høye strømpriser, den ustabile energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina viser hvor avhengig Europa har blitt av energi fra ustabile regimer. Årsaken er feilslått energipolitikk over tid, hvor betydelige mengder forutsigbar kraftproduksjon er faset ut i en rekke europeiske land. Det har gjort Europa sårbare når konsekvensene av krigen i Ukraina slår inn ytterligere. Samtidig gir økende elektrifisering og ambisiøse mål om lavere utslipp utsikter til betydelig økt energibehov.

Høye gasspriser og ustabile energikilder har ført til høye strømpriser både her hjemme og i utlandet. Konsekvensene er alvorlige. Folk fryser i hjemmene sine. Industrien sliter. For eksempel har Hydro og Elkem stengt smelteovner på grunn av strømprisene. Langsiktige fastprisavtaler ligger langt over hva industrien har uttalt at de kan leve med, til tross for lovnader fra både næringsministeren og energiministeren.

Ifølge rapporter fra Direktorat for strålevern og atomsikkerhet og NVE, ligger strømbehovet an til å dobles innen 2050 samtidig som det blir stadig vanskeligere å opprettholde forsyningssikkerheten grunnet økende mengde uregulerbar kraft. Et strømbrudd midtvinters kan være svært risikabelt og få store samfunnsmessige konsekvenser, kostnadsmessig og for liv og helse.

I Europa er det forsøkt løst med storskala satsing på væravhengige energiformer, men volumene er for små og det utfordrer i tillegg forsyningssikkerheten ytterligere når det er mørkt, kaldt og vindstille. Behovet for mer trygg, forutsigbar og rimelig energi er derfor enormt – både nasjonalt og i Europa. I lys av denne situasjonen, men er Fremskrittspartiet at satsing på kjernekraft vil være viktig for å løse fremtidens energibehov.

Elleve EU-land styrker nå samarbeidet om kjernekraft. Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Ungarn, Nederland, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia er blitt enige om «å støtte nye prosjekter» i tillegg til allerede eksisterende kjernekraftanlegg. Sverige har hatt kjernekraft lenge, og de satser på kraftig oppbygging av kjernekraft de kommende årene. Også i Norge er det økende interesse for kjernekraft, blant annet gjennom selskapet Norsk Kjernekraft AS, som ble stiftet i juli 2022. Selskapet er startet etter flere år med analyser, og de mener det er både fornuftig, lønnsomt og realistisk å iverksette kjernekraft også i Norge.

Fremskrittspartiet merker seg at både EUs vitenskapspanel og FNs UNECE (De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa) i to omfattende rapporter konkluderer med at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden og at avfallet trygt kan håndteres. Rapportene viser også at kjernekraft kommer best ut når det gjelder klima, natur og miljø. Moderne kjernekraft er svært lite arealkrevende sammenliknet med andre fornybare energikilder, og den teknologiske utviklingen viser at det er mulig å bygge mindre enheter som kan være mobile, og blant annet brukes til skipsfart. Lykkes man med å kommersialisere dette, vil det bety at langt flere land får tilgang til trygg kjernekraft, som kan gi stabil energiforsyning og reduserte klimautslipp.

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal arbeide aktivt for å utvikle nye, bærekraftige energiteknologier. Norge har bred energikompetanse og erfaring med hensyn til energi-infrastruktur. Gjennom kompetansen i Norge innen teknologiutvikling og sikkerhetstenkning har Norge mulighet til å bidra til bærekraftig utvikling av kjernekraft. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å få på plass mer forskning på området, samt utrede mulighetene for effektiv og verdiskapende energiutvikling. Det ligger også store muligheter i forsknings- og utviklingssamarbeid med Norges naboland, hvor Norden kan bli en viktig leverandør og utvikler av trygg kjernekraft, som vil gi økt verdiskaping både ved økt kraftforsyning til egen industri og gjennom eksport av kraft til Europa.

I en rapport fra 2014 fra IAEA og OECDs kjernekraftbyrå NEA er Norges Thoriumressurser fastsatt til 87.000 tonn. Det gir Norge en 12. plass i verden. Dette er ressurser som kan komme Norge til gode, både via eksport av råstoff og gjennom utvikling av teknologiske løsninger innen fremtidens energi. Fremskrittspartiet mener disse ressursene må utnyttes, men understreker at satsing på kjernekraft må være trygg og kunnskapsbasert. Norge må ha en offensiv satsing på forskning og utvikling av moderne kjernekraft.