I et innlegg i VG bruker Andreas Christiansen Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda, store ord fordi jeg kritiserer LO for å gi valgkampstøtte til oljefiendtlige SV. Bakgrunnen for kritikken min var at regjeringspartiene og SV i forrige uke ble enige om letestans etter olje og gass i nye felt frem til 2025, noe som også lederen i LO og Fellesforbundet reagerte kraftig på.

Mitt poeng er at LO ikke har noen grunn til å være overrasket. SV er klare i sitt program på at de ikke ønsker å tillate mer leting etter olje og gass.

Istedenfor å forsvare hvorfor fagbevegelsen bruker medlemmenes penger på å sponse et parti som i praksis vil legge ned arbeidsplassene til tusenvis av medlemmer i LO som jobber i og i tilknytning til olje- og gassindustrien, forsøker Halse å tillegge meg synspunkter jeg og Frp ikke har.

Jeg kan berolige ham med at jeg verken er en «fagforeningsknuser» eller har «et desperat ønske om å mane til splid og splittelse». Frp er for full organisasjons- og avtalefrihet og vi støtter avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

Men jeg mener ikke Fellesforbundet og Industri Energi ivaretar sine medlemmer på en god måte gjennom å være med på å sponse partier som i praksis vil legge ned Norges viktigste næring.

Innlegget til fagsjefen i Tankesmien Agenda er et eksempel på stråmannsargumentasjon. Nesten hele innlegget brukes på å argumentere mot meninger Frp ikke har. Vi kommer til å fortsette å kritisere og utfordre LO når vi er uenig med dem om politiske saker.

Vi mener de tette økonomiske og faglige bindingene som er mellom LO og Ap er usunne og rett ut betenkelige. Store økonomiske donasjoner fra LO til Ap belønnes med plass i sentralstyret.

Årets kongress viste nok en gang at kreftene i LO som kjemper for en oljefiendtlig politikk blir stadig sterkere, med LOs største forbund Fagforbundet med nesten 400.000 medlemmer i spissen.

Det er i stor grad LO-forbundene som organiserer offentlige ansatte som vil avvikle olje- og gassindustrien. At gass- og oljeinntektene finansierer velferdssamfunnet og betaler deres lønninger er det åpenbart ikke disse forbundene særlig opptatt av.

Jeg gjentar gjerne oppfordringen til Fellesforbundet og Norsk Industri om å vurdere om de kan fortsette å være en del av LO når slike holdninger brer om seg, selv om Agenda mener jeg dermed «går løs på samholdet i LO-fellesskapet».

Jeg kommer ikke til å slutte med å kritisere LO-ledelsen for at de er mer opptatt av å beskytte sine venner i regjeringen, enn å jobbe for sine medlemmers interesser og å sikre deres arbeidsplasser. Vanlige arbeidsfolk sliter med å betale regningene sine.

Istedenfor å stå opp for dem og utfordre regjeringen på å kutte avgifter på drivstoff og mat, samt innføre makspris på strøm for folk og bedrifter, er LO mest opptatt av å beskytte Ap og regjeringen.

Når LO-lederen oppfører seg mer som Ap-politiker enn fagforeningsleder, burde det ikke komme som en overraskelse på noen at Frp kritiserer LO når vi er uenige.