Rapporten som er fremlagt har mange svulstige ord. Den hevder at innsparingene er forsvarlig og at konsekvensen ikke blir store. Men den definerer ikke «forsvarlig» og kvantifiserer ikke «store».

Når vi snakker om mennesker med psykiske problemer og rusavhengige med deres pårørende må vi vite hva konsekvensene er hvis vi skal kutte i tjenesten. Mener rådmannen det er forsvarlig med ett selvmord mer i året? Eller to? Eller at en ungdomsgruppe får eksperimentere med narkotika et år lenger før de blir fanget opp?

FrP mener at vi ikke kan styre en kommune etter slike vage uttalelser. Små konsekvenser for kommunen kan være store konsekvenser for enkeltmennesket når vi snakker om de aller mest sårbare gruppene i kommunen.

Siden rapporten ikke beskriver konsekvensene, har FrP gjort litt undersøkelser på egenhånd.

Halvparten av kuttene er faktisk delvis gjort allerede. Både innen området Rus og samtaletjenesten for ungdom og voksne med psykiske utfordringer, er det i lengre tid vært en ledig stilling som ikke har blitt fylt opp. Dette til tross for at de faktisk ligger inne i budsjettet. Dette har blant annet ført til at

• ventetiden for å få hjelp med psykiske utfordringer har økt fra ca. 2 uker til ca. 4 uker
• tilbudet til rusavhengige i Svaleveien holder åpent halvparten av den tiden kommunestyret har forutsatt
• hjelpeapparatet har mindre kunnskap om unge rusmisbrukere enn før

Så lenge stillingene blir stående ubesatt vil forholdene bli stadig verre. I tillegg skal ytterligere to stillinger til fjernes.

Kommunen har også en gruppe mennesker med svært tunge rus og/eller psykiske problemer. Inntil nylig har vi kjøpt omsorgsplasser til disse. Mange trenger tilsyn 24/7 av to personer blant annet fordi de kan være en fare både for seg selv og andre. Det er naturligvis kostbart. Kostnader med dette har vært holdt utenfor EPA’s budsjett.

Nylig har rådmannen begynt å overføre slike pasienter tilbake til kommunen og legge tilsynet av disse inn under EPA avdeling voksne.

FrP mener det kan være lønnsomt å betjene disse pasientene selv, men det er uforsvarlig både ovenfor disse pasientene og for øvrige brukere av EPA, at disse flyttes inn under EPA uten at vi det følger med tilrettelagte boliger og nye stillinger.

Psykososialt arbeid har vært utsatt for gjentatte kuttforslag og omorganisering-innspill. Det gir stress og usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon og medfører redusert produktivitet og økt sykefravær. Samtidig vet vi at KOSRTRA-tall viser at vi bruker mer enn andre kommuner på psykososialt arbeid. Men vi vet ikke om disse tallene er helt kalibrert.

I Frogn er psykososiale tjenester delt mellom flere enheter og sorterer under to kommunalsjefer. Vi mener at en enkel sammenligning av KOSTRA tall ikke er tilstrekkelig grunnlag til å si vi bruker for mye penger. Vi må i det minste være sikre på at tallene er helt kalibrerte.

FrP har gjentatte ganger pekt på den overordnede organisasjonsplanen i kommunen. Vi stiller spørsmål med om det er

• optimalt med så mange ledd mellom tjenesteyter og beslutningstaker
• kostnadseffektivt å skille deler av helsetilbudet fra hverandre på kommunalsjef nivå
• om muligheten til samhandling mellom tjenestetilbudene er gode under en slik struktur

Å redusere antall tjenesteytende ansatte må få konsekvenser for tjenestemottakerne.

FrP mener at i stedet for et lite prosjekt hvor man sparer ved å kutte tjenesteytende ansatte, bør det heller gjennomføres en utredning med sikte på å finne mulige innsparinger på hvorledes helsetjenestens organisasjon fra «topp til bunn» er organisert. Vi undervurderer ikke behovet for ledelse og administrasjon, men vi tror det kan spares penger innen nåværende administrative ledd slik at det ikke er nødvendig å kutte i de tjenesteytende leddene.

FrP mener at budsjettet for EPA må opprettholdes og de ledige stillingene må besettes, eventuelt i en tidsbegrenset periode inntil vi har fått en gjennomgang av hele organisasjonsplanen for helsetjenester. De mest sårbare er ikke de vi skal slumse med sparekniven ovenfor.