Hvor blir det av hensynet til syke og eldre?

Porsgrunn FrP ønsker å ta i bruk ledig kapasitet i det private for å korte ned helse- og omsorgskøene. Vi blir stadig flere eldre, og det er urealistisk å tro at kommunen skal løse det fremtidige behovet innenfor helse- og omsorgstjenestene helt alene. Det finnes private aktører som står klare til å yte god omsorg, og da forstår jeg ikke helt hvorfor vi skal tvinge folk til å stå i kø.

Eller – vi tvinger jo ikke alle til å stå i kø. De som har tjukk lommebok kan betale seg ut av den køen i dag. De trenger ikke vente i flere måneder på behandling og hjelp, men kan velge og vrake der det er ledig kapasitet. De «amerikanske tilstandene» som venstresiden ofte advarer mot er med andre ord tilstandene vi faktisk har i dag. FrP vil at alle skal ha like muligheter også innenfor helse og eldreomsorg. Alle skal ha like stor valgfrihet og like kort ventetid. Og det skal betales av det offentlige.

Hver gang vi i Fremskrittspartiet snakker om å konkurranseutsette tjenester, er det også noen som roper høyt om de ansattes vilkår. Det er jo litt merkelig å ha det som eneste fokus i debatten, er det ikke? Ikke kvalitet for brukerne. Ikke valgfrihet for pasientene. Ikke kortere helsekø og raskere tilbake i arbeid. Nei, skremselspropaganda om lønn og pensjon isteden. Hver gang. Det begynner å bli gammelt.

For det første fordi vi i Porsgrunn FrP ikke har sagt at vi skal si opp en eneste ansatt. Vi har sagt at vi ønsker å avvikle oppsigelsesvernet, men dette kan enkelt fases ut uten å si opp noen. Faktum er jo at innenfor helse og omsorg trenger vi alle de hendene vi allerede har – og mange flere. Derfor er det helt tullete å snakke om at noen skal miste jobben bare fordi flere gis mulighet til å tilby helse- og omsorgstjenester.

For det andre er det faktisk brukerne de kommunale tjenestene er til for. Vi skal selvfølgelig sørge for at ansatte i Porsgrunn kommune har gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er det overhodet ingen tvil om. Men debatten om helse og eldreomsorg må handle om dem som faktisk trenger den hjelpen vi som kommune er lovpålagt å tilby. Hvorfor er venstresiden så imot at folk som trenger hjelp og omsorg skal kunne slippe å stå i kø og ha større valgfrihet i hverdagen? Kan vi ikke heller løse oppgavene i fellesskap, med kommunen som trygg og ansvarlig oppdragsgiver, enn å la folk vente i ensomhet og usikkerhet? Hvor blir det av hensynet til syke og eldre?

Vi er nødt til å ta debatten om hvordan de kommunale oppgavene skal løses i fremtiden når enda flere trenger dem. Men den debatten er langt fra fruktbar med avsporinger og skremselspropaganda med et helt annet fokus enn brukerne. De kommunale tjenestene er faktisk til for brukerne. Ikke politikere og ansatte.