Gjennom de tre årene jeg har vært politiker i Lillestrøm kommune har jeg blitt kontaktet av en lang rekke utbyggere som er frustrerte over kommunen. Måneder med venting, og liten interesse for å møte utbyggere til dialog for å finne gode løsninger, har vært en gjenganger. Krav som stilles i Lillestrøm som ikke stilles noe annet sted er også en gjenganger, og vi hører om aktører som skyr unna Lillestrøm fordi det er «håpløst» å være utbygger her.

På byggesaksområdet kan kommunen kreve selvkost for saksbehandlingen. Det betyr at byggesaksgebyrene skal dekke alle kostnadene ved kommunens byggesaksavdeling. Dette innbyr ikke akkurat til effektivitet. Jo lenger tid kommunen bruker på saksbehandlingen, desto høyre gebyr kan kommunen kreve fra utbyggere. Helt til statsforvalteren nå heldigvis har satt foten ned. Og det er veldig bra.

Flere utbyggere har fortalt at de opplever at administrasjonen venter til saksbehandlingsfristen nesten er ute, før de fremmer påstand om at søknaden er ufullstendig. Dermed starter hele saksbehandlingstiden på nytt, og utbygger må vente i nye 12 uker.

Når en utbygger leverer en byggesøknad til kommunen, så bør kommunen umiddelbart vurdere om søknaden er komplett, eller om det er noe som mangler. Dette handler om hvordan kommunen ser på sin rolle overfor næringslivet og folk flest i kommunen. Er man et servicekontor med et ønske om å veilede og hjelpe, eller er man en myndighet som skal vise muskler og autoritet?

Jeg har tatt opp utbyggeres utfordringer i hovedutvalg for miljø og samfunn tidligere, og kontrollutvalget har også påpekt denne lange saksbehandlingstiden. Det har vært rikelig med tid og mulighet for kommunen til å ta grep. Derfor synes denne reaksjonen fra statsforvalteren å være som fortjent.

Jeg vet ikke om det er manglende kompetanse i byggesaksavdelingen, om det er dårlig bemanning eller om det er annet som fører til disse lange saksbehandlingstidene, men det er åpenbart et ledelsesansvar. Med litt smidighet og dialog underveis og bruk av JA-stempel når det er mulig, så kunne man både ha redusert antall misforståelser og redusert saksbehandlingstiden.

At dette kravet kommer fra akkurat Meierikvartalet er imidlertid et paradoks. Det politiske flertallet nylig sparte dem for mange millioner ved å fravike bestemmelser i reguleringsplanen. Kravet om at Meierikvartalet skulle opparbeide en inn- og utkjøring direkte til Jernbanegata før brukstillatelser ble gitt, ble fraveket av det politiske flertallet, og Meierikvartalet får slippe beboerne ut i køen i Sørumsgata.

Administrasjonen har fått beregnet at det er tilfredsstillende kapasitet i krysset Sørumsgata/Solheimsgata, så det går sikkert fint. Så langt ser det ikke akkurat sånn ut, men vi får stole på administrasjonen. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å opprettholde reguleringsbestemmelsene, slik at trafikken fra Meierikvartalet skulle anlegges mot Jernbanegata.

Lillestrøm FrP forventer at kravet om tilbakebetaling av en halv million til Meierikvartalet holdes utenfor selvkostregnskapet, slik at ikke andre utbyggere må betale denne ekstraregningen for kommunens fristoverskridelser. Ansvaret for situasjonen ligger hos politisk ledelse som har bestått av Arbeiderpartiet i langt over 100 år i Skedsmo/Lillestrøm kommune. Det er på tide med ny politisk ledelse i denne kommunen.