Pensjonsreformen som ble innført i 2011 innebærer at alle født etter 1963 må stå i jobb til de er rundt 72 år for å få samme alderspensjon som dagens pensjonister fikk ved fylte 67 år. Personer født mellom 1954-1962 er også delvis berørt av reformen og må stå lenger i arbeid. Dagens pensjonister har hatt rett til sykepenger og dagpenger i hele sitt yrkesaktive liv, det har foreløpig ikke fremtidens eldre arbeidstakere. Folketrygdloven gir i dag ikke de over 67 år rett til dagpenger ved arbeidsledighet, og kun en svært begrenset rett til sykepenger mellom 67-70 år. FrP mener rettigheter, forventninger og plikter må henge sammen.

– Dersom en fremtidig senior går av med pensjon ved 67 år vil pensjonsytelsen fra Folketrygden ligge langt under fattigdomsgrensen. Hele reformen har lagt opp til at fremtidens seniorer må stå i arbeid til 72 år for å få en pensjon å leve av. Da må en også sikre de rett til dagpenger ved arbeidsledighet eller sykepenger ved sykefravær fra jobb, sier Wiborg.

Statsråden har så langt kun pekt på pensjonsutvalget, som skal levere sin rapport neste år, hvor også aldersgrenser skal vurderes. Wiborg og FrP mener det ikke er godt nok.

– Vi kan ikke vente på pensjonsutvalget i dette spørsmålet. Det første kullet som påvirkes av pensjonsreformen blir 67 år i 2021. Derfor må dette på plass nå, avslutter Wiborg.