Fremskrittspartiet har forhandlet med regjeringen, og kommet til enighet om revidert nasjonalbudsjett. Enigheten innebærer blant annet å fordele 600 millioner kroner til helseforetakene for å ta igjen helsekøene som har oppstått på grunn av koronaviruset. Helseforetakene skal prioritere etterslep knyttet til kreftbehandling, røntgen og MR, blant annet gjennom kjøp av private tjenester.

– Nedstengingen av samfunnet som følge av koronaviruset har medført lange helsekøer. Kontroller, undersøkelser og operasjoner har blitt utsatt. Folk har tatt mindre kontakt med fastlegen sin, og for mange har det ikke vært aktuelt å få videokonsultasjon. Allerede før koronaviruset stod det mange i helsekø i Norge, og det vil ta svært lang tid å ta igjen etterslepet og køene som har bygget seg opp i samfunnet vårt, sier FrPs finanspolitiske talsperson, Sylvi Listhaug.

– Kreftforeningen melder om at mer enn 50 000 screening-undersøkelser er utsatt bare på kreftområdet, og 320 000 færre pasienter fikk behandling på sykehus i mars og april sammenlignet med i fjor, legger hun til.

Listhaug forteller at Fremskrittspartiet, i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, har fått gjennomslag for 600 millioner kroner for å få ned etterslepet i helsesektoren.

– Dette er et svært viktig gjennomslag for oss. Få ting er viktigere enn helsen vår, og mange har nå fått satt livet sitt på vent fordi de ikke har fått gjennomført undersøkelse eller operasjon disse månedene. For mange kan dette også være kilde til stor bekymring for om man er alvorlig syk. Med regjeringens opprinnelige forslag ville det tatt lengre tid å ta igjen etterslepet. Vi sikrer nå at flere får behandling raskere. Kreftbehandling, røntgen og MR, samt å fremskynde behandlinger for pasienter som kan utvikle kroniske sykdommer skal prioriteres, sier hun.

FrPs helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen påpeker at Fremskrittspartiet var tidlig ute med å poengtere at vi må benytte privat kapasitet i koronadugnaden.

– Vi er svært skuffet over at regjeringen ikke fulgte opp dette. Etter at helseminister Bent Høie inviterte til dugnad i forbindelse med koronautbruddet, så vi en enorm vilje til å bidra, blant annet fra en rekke private helseaktører. Eksempelvis stilte LHL-sykehuset ved Gardermoen seg tidlig til disposisjon, og investerte 20 millioner for å omstille og klargjøre for å bidra i dugnaden, men Helse Sør-Øst fulgte aldri opp videre, sier Bruun-Gundersen.

Hun viser til at FrP gjennom forhandlingene har fått gjennomslag for at kapasiteten i den private helsetjenesten skal tas i bruk for å få ned helsekøene.

– Private aktører er helt vesentlig for at vi skal ta igjen etterslepet av undersøkelser, behandlinger og operasjoner, sier hun.

– Mange har kviet seg for å gå til fastlegen for å få undersøkt plager de har. Vi vet at tidlig å oppdage for eksempel kreft gir bedre prognose for å bli frisk. Derfor må vi sørge for at helsesektoren vår har kapasitet til å undersøke pasientene som trenger det, avslutter Listhaug.